Har ingen langholdserfaring med min 223. Det lengste jeg har skutt på er rundt 400 meter (Gong). Gikk greit seff.
Ellers har jeg egentlig sittet igjen med den erfaringen at hvis man bruker FMJ kuler og er litt omtenksom med tanke på treffpunkt (Gås feks, rett forfra eller fra siden. Les: Unngå store bein osv) så går det greit. Selvfølgelig kan man være uheldig med kjøttspreng, men ikke hver gang.
Har også en teori om å ladde selv med litt mindre utgangs hastighet til feks mindre vilt som rype og slikt, men har som nevnt ikke fått prøvet dette. Fordelen er at tikka'n, med et 3-12x56 sikte gir meg en enormt god presisjon på 'stillesittende' vilt. Sitter det i ro, kan jeg plassere kulen stort sett hvor jeg vil opp til 200 meter (Så langt..). Jeg har en .308 og .22 også, men kombinasjonen med lav kostnad (relativt) på ammo, liten rekyl og en sinnsyk presisjon, selv med ganske mye vind har gjort .223 til mitt yndlings våpen. Tikka'n er nå bestandig med på tur.
Til orrfugl, storfugl og revejakt som er mine fremste 'fiender' er det for meg 'midt i blinken' (Oi).
Når det gjelder ulemper tror jeg det må være som nevnt i artikkelen, vind påvirkningen ved langhold. Selv har jeg 1:8 twist og kan stabilisere litt tyngre kuler, men fortsatt tror jeg det er såpass mye jobb med et slikt prosjekt at det er for spesielt interesserte.
Forøvrig er det mulig jeg ikke har svart på det du spør om, i såfall beklager jeg. Ellers var det en del meget spennende litteratur du hadde funnet der. Jeg vil nok fortsatt bruke .308 til langhold, men artig lesestoff. Og lærerikt!