Det står ingenting direkte om bajonetter i noen internasjonale konvensjoner, det er en seiglivet myte videreført av unge fenriker (i dag kanskje visekorporaler) som er redde for å si "jeg vet ikke" til soldatene sine, og ikke har lært at det er så enkelt som å slå opp i Manual i krigens folkerett (2013), kapittel 8.
Ut fra det kan man utlede at en bajonett med tupp av plastikk som ikke synes på røntgen og er ment å brekke av inne i kroppen på motstanderen vil være forbudt (et utrolig upraktisk og søkt våpen forøvrig), og at man ikke kan smøre gift på bajonetten sin.
Bajonetter vekker tydeligvis en eller annen særlig avsky og redsel, men er i grunnen ganske "snille" våpen. Det er bortimot umulig å tenke seg at selve bajonetten gjør det umulig å la være å stikke andre enn de en har lov til å stikke eller påfører unødvendige følgeskader på sivile (forbudet mot vilkårlighet og kravet om proporsjonalitet), og de skal utformes særdeles kreativt for å påføre "unødvendig lidelse" (se over).
Fra Howard S. Lewie, "History of the Law of War on Land", International Review of the Red Cross, 2000:
Britene har en veldig streng tolkning, som en kan forvente av et av Europas mest knivofobiske folk, og mener mothaker og serratering (i hvert fall om de er designet eksplisitt for å påføre "tilleggsskade") er forbudt, samt å smøre bajonetten inn med bæsj: