ButchersDaughter

Takker for all hjelpen Har pukket sammen litt forskjellige kuler og målt og prøvd litt, og komt frem til at jeg får ca 1 mm friflukt på alle jeg har målt og de blir like lange som fabrikkammo. .30 Ball patronen har ikke mer enn ca 1mm klaring til bommene den heller. Så har ladet opp og avgårde for å testskyte. Utolig spent på samling og treffpunkt med/uten demper...

Børsemakeren har nok sjekket det meste, og spisse patroner kamrer jo, men vil tro det er liten friflukt på de, og i og med at den ikke er brukt, er den veldig treg. Har ikke polert sluttstykket enda. Kan jo håpe på at friflukten øker etter ca. 1000 skudd, men det er nok kanskje lettere å brotsje den før en skyter med den. Lurer jo også på om den bør skytes inn. De andre jeg har med nytt løp, har jeg skutt inn med molybdenfett. Kan det være nødvendig å gjøre med denne? Blir nok en tur til til børsemakeren før jeg prøveskyter sånn for sikkerhetsskyld Liker disse mauserne, og tenkte stæsje den litt. Kunne jo alltids kjøpt et hvert annet, men det er jo ikke Mauser da Og så har jeg jo et par Sauere

Var nok ikke skrivefeil, men den begynner å bli rålekker etter hvert

Om jeg dytter Oryx 180 gr inn 3 mm blir patronlengden 79 mm, og blir sittende altfor dypt i halsen, men da er ikke hylsa skutt i dette våpenet. Dytter jeg den inn 1 mm, får jeg patronlengde på 81 mm, og da er skråen på bakkant av kula omtrent jevnt med begynnelsen på skulderen. Kan jo alltids helpresse hylsa og flytte skulderen litt bak.

Om jeg dytter Oryx 180 gr inn 3 mm blir patronlengden 79 mm, og blir sittende altfor dypt i halsen, men da er ikke hylsa skutt i dette våpenet. Hylsa er 63,3 mm. Dytter jeg kula inn 1 mm, får jeg patronlengde på 81 mm, og da er skråen på bakkant av kula omtrent jevnt med begynnelsen på skulderen. Kan jo alltids helpresse hylsa og flytte skulderen litt bak.

Har målt friflukt ved å presse halsen lett, sette i oryx med fingrene og sote den før jeg satte den i våpenet. Har også prøvd ammo i .30-06 fra 1951 i den, men den går i, da mantelen er lang og spiss. Oryxen jeg ladet og prøvde med går i, men ble sittende noe dypt i halsen, da. Går til nøden. Har ikke kjøpt ammo og prøvd med. Men noen som vet lengden på kjøpt Oryx evt. Nosler eller annet, så slipper jeg kjøre ens ærend for å kjøpe bare for å måle? Våpenet ble bygget om til hær-mauser (.30-06) og har stått i skapet siden. Har ikke vært skutt med. Nr-lik, men manglet rem og bajonett så var ikke verdt stort. Var et offisersvåpen. Kommer rett fra børsemakeren som har sjekket løpet og han også mener at våpenet trolig aldrig har vært skutt med, men ingen som tenkte på å sjekke størrelsen på kammeret. Begynner å bli dyr, den mauseren nå etter hvert. Har komt på 18 000,- uten kikkert og jeg er utrolig spent på å omsider få prøvd den, men får vel tolme meg og kjøre noen mil til med den da.

Hei Har en K98k 1940 7.62x63 (.30-06) som jeg har modernisert litt. Denne har aldri vært skutt med og jeg slet med å finne tomgods som gikk i kammeret. Da jeg ladet Oryx 11,7g (180gr) var det ikke mulig å få disse inn i kammeret. Kom frem til at tuppen på den butte kula ikke går inn i løpet og med litt klussing med en .308 kuleisetter fikk jeg den ned til 81 mm og skal da forhåpentlig ha 1 mm friflukt. Men det jeg lurer på er, hva når jeg kjøper ferdigrullet? Vil den også bli for lang? Bør jeg brotsje kammeret? Kan jo alltids velge en spissere kule, da, men... Ble litt oppgitt, skal da alltid være et hvert

Skulle sette opp et DFS feltstevne i Megalink i dag, jeg. Nye elektroniske feltfigurer og oppdatert programvare. Figurene kom fint frem på monitor, men ikke lenger. Fikk ikke opp felt-figurene som valg i ML Leader. Nærmeste jeg kom var felthurtig og fallfigurer. Fungerer fint i treningsmodus, men ikke som stevne. Noen som har fått til dette, eller går det ikke an enda?

§ 14. Inngrep på stedet mot hund som jager eller angriper mv. Hundeholderen skal sørge for å holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det han kan for å avverge urettmessig fare når en hund jager eller angriper mennesker eller dyr. Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse. Så langt følgende særlige bestemmelser rekker, gjelder de foran den generelle regelen i annet ledd: a) Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Dette fritar ikke den som helt eller delvis har provosert et angrep, fra straffansvar eller erstatningsansvar. b) Når en hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, eller når hunden uprovosert angriper en annen hund, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den som passer dyret, gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige. Denne bestemmelsen kan ikke påberopes når det dyret som blir jaget eller angrepet, urettmessig er kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer. c) Når båndtvang gjelder, kan grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde, avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt. d) Enhver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar fare. Det samme gjelder hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadete dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.

Kommer jo an på hva kjøttet skal brukes til. Skal jeg ha f.eks carrè eller krone av sadelen (kamen), er jeg nødt til å sage. Eagle GR-17 er grei. Kjapp å skifte blad på.

Den der så utrolig grei ut. Begynner jo å gå hull på skinnet etter rundt om 1,5 km, så da må jo noe sånt noe være supert. Tror det blir årets må ha..

Utvomming av bukk i brunsttiden, eller alt fra 2-åringer og oppover, blir nok praktisert ulikt rundt om. Sikkert like ulikt som utvomming og flåing generelt. Mange syns deres måte er best, men som med alt annet, det kan gjøres på flere måter bare resultatet blir bra. Bukkene kan være ganske tilgriset, såpass at det renner nedetter lårene og drypper ned etter forbeina, og en skal være god til å sy/stripse om en vommer ut og drar dyret helt. Sy tett i alle fall og vreng skinnet slik at en syr innside mot innside, men er lett for at det slupser litt alikevel i den verste tiden. Om brunstbukkene blir tatt slik at de ikke kan bringes i hus uten å vomme ut, blir de flådd på stedet, partert og bært ut samtlige steder jeg jakter om de ikke skal væterinærgodkjennes. Slaktingen starter da med å flå bort det tilgrisede partiet. Uansett, så er det en utfordring å dra en bukk. Horna hekter i ALT de kommer borti og en har ikke mye til overs for dyret når en er vel fremme. Nå er det blitt slik at om en har feltkontrollør i laget, kan en dele skrotten i 8 deler og bære den ut om en skal selge kjøttet, skal det ikke selges, kan en jo stykkpartere om en vil. Om dyret skal veterinærgodkjennes, må det fraktes ut helt og hode, hjerte, milt, lunger og nyrer sitte i. Da vommes det ut som ellers og stripses/sys tett. Men er litt usikker på om det kan deles grovt, derfor har vi tatt det ned helt. Jeg spretter ikke buken mer enn høyst nødvendig. Fra brysbenet og bak til kjønnsorganet (juret) Mellomgulvet åpnes ikke uten at det er behov for det før dyret skal flås. Da har en et hulrom uten forurensning. Blodet blir liggende og skvulpe rundt og vaske. Om en først må til å partere ute i skauen, er det greit å ha med seg litt å hjelpe seg med. Jeg har alltid med meg: En liten sammenleggbar sag. 3 kniver (2 stk bukspretter/flåkniv (en ren og en "uren" swingblade) og en kniv til å partere med) Drasele (pulksele eller en laget av lette stropper og karabinkroker, de som en får kjøpt ferdig, passer til rådyr) Engangshansker Strips Vannpose/drikkepose som jeg har kuttet drikketuten på og satt på en fjærklemme Tau med høy bruddstyrke og litt tynn hyssing (av og til også en liten lett talje) Et par søppelsekker Viltpose Hodelykt og ekstra batterier Det første jeg gjør når dyret ligger der og skal parteres i felten om dyret ikke ligger på helt egnelig sted, er å se etter en flekk uten for mye lyng og kratt. Gjerne gress som underlag, og om det er rennende vann i nærheten er jo det en stor fordel. Sleper dyret dit og finner frem alt jeg har bruk for og henter vann om det er nødvendig. Jeg henter kun vann der det renner, aldri stillestående vann. Om det er lite vann å finne, er vann som renner gjennom mose helt ok, selv om det er brunt. Om det ikke er trær i nærheten, settes sekken klar med søppelsekk oppi. Mange brenner seg på å stappe sekken for full. Det er bedre å henge noe igjen og hente det senere. Pleier si at normalt lesser vi ikke mer enn halvparten av idealvekten til personen. De som ikke er så vant til å gå i terreng, bør lesse noe mindre. Tar med det beste på første tur, og går tilbake for å hente resten senere. Om en legger igjen hele dyr, spretter jeg mellomgulvet og tømmer ut blodet. Legger dyret på rygg og spiler ut åpningen i buken med eine-kvist. Dekker det hele med einer. Da får det dampe ut. Er det rovdyr i området, må dyret heises opp eller ures ned. Da er viltposen grei å ha. Om det ikke er trær, eller bare tynne trær, lages kjapt et oppheng av 3 stokker satt sammen i toppen. Det er en stor fordel å henge dyret. Da får en strekt muskulaturen og kjøttet blir gjerne mørere. Siste utvei er å senke dyret i vann. Fylle buken med stein, da kan de ligge i flere dager.

Se, der ja. Noe nytt igjen Grei artikkel å ta med seg Tror ikke det blir noe lettere å ta hjorten med doktorgrad, de kan nok ikke lese, selv om de ser godt Er mange som sitter på mer kunnskap enn jeg. Noe annet jeg fokuserer litt på, som jeg vet mange andre mener de ikke har behov for, er trening. Selv om jeg skyter tusenvis av skudd hvert år i konkurranser og på trening både innendørs, utendørs og på felt, så trener jeg med de våpnene jeg skal bruke på jakt. Vet godt at 30-skudd-skytterne kan gå rett på prøva, men jeg liker nå en gang å skyte, så da er det nå greit å trene litt med litt av hvert. Trener mye mer enn de pålagte skuddene. Og da blir jeg også sikker på meg selv og våpenet. Jeg liker godt å trene annet enn bare på bana. Felthurtig er en av favorittene. Er ikke blant de aller kjappeste, men fin trening til jakta. Feltskyting og figurer, "gonger", selvanvisere satt opp på forskjellige avstander og forskjellig terreng er også greit. Da får en også trent inn avstendsbedømming.

Der jeg jakter, har grunneierne oppnevnt en representant som holder styr på det hele. Jaktlederen får kopi av avtalen om ettersøkshund og deler ut til jegerne. Tror det egentlig holder at grunneiernes representant har avtalen liggende, men siden vi ikke var sikre, har nå vi drasset med oss hver sitt ark, da har en det om en jakter alene også. Men uansett så skal jo grunneiernes representant varsles om det skjer noe.

Renslighet under slaktingen er vel det viktigste ut fra det jeg har lært. Om en slakter i skogen eller på låven, er vel så bra som noe annet sted. Har vært med å slakte og partere mengder med hjort opp gjennom årene, både ute, i låver, garasjer og eldhus, mesteparten skutt av andre. Har også jobbet på slaktehus noen sesonger. Jeg ser ikke på vomskudd som noen krise. Har vært borti mange vomskutte dyr. Jeg prøver å unngå bruk av vann, og vasker heller med blodet fra dyret. Men det kommer jo selvsagt an på hvordan det hele ser ut. Om det er total eksplosjon inni dyret, må en jo bruke vann, av og til også spyleslangen. Har vært med på å skylt hele skrotten i elva høyt til fjells, og kjøttet var ikke noe i veien med etterpå. En må bare få ut all gørra fortest mulig. Før bakterieveksten setter i gang for fullt. Og så må en passe på god sirkulasjon og lufting etterpå. Setter gjerne en passe trebit for å spile ut brystbeinet og bruker kald vifte om det er for dårlig gjennomtrekk. Men da må en passe på at det ikke tørker for mye. Høyt til fjells går det også helt fint å bruke myrmose å vaske med i mangel av noe annet. Vasker også hender og kniv med myrmose. Jeg har vært med på all slags jakt siden jeg "ble puttet i sekken", og vokste opp på et lite sted der det var mye dyr og langt til nærmeste nabo. Ikke noe barnehage. Var ikke så ofte jeg hadde noen å være med, så jeg tuslet mye rundt i skogen alene. Hjortene beitet på bøene rett utenfor huset og jeg ble facinert av dyrene og spesielt hjortene. Snek meg innpå de og begynte å følge etter. Lærte fort hvordan jeg skulle bevege meg lydløst og usett. Benytte alle skjul, samtidig som jeg følger sporene. Unngå å tråkke på stein og bløte partier som lager subbelyder, unngå å tråkke på kvist som kan knekke. Sno meg mellom trær og einer og planlegge helt uten å tenke over det hvordan jeg skal gå den neste etappen, de neste meterene, stegene.... Ser jeg dyr, planlegger jeg hvordan jeg skal komme meg nærmt nok, men tar alt på sparket alikevel. Noen ganger må en gå langt, og prøver en seg på en snarvei, skjærer det seg ofte. Til mindre trafikk og folk dyrene er vant med, til mer skvetne er de, men samtidig er de veldig nysgjerrige. Det å studere dyrene kan en ofte dra nytte av, i alle fall gjør jeg det. Mange ganger er det en stor fordel å vite litt om dyrenes adferd, og spesielt i områder med lav dyretetthet. Jeg jakter på flere steder. Mye dyr noen steder og bare streifdyr andre steder. Det er på steder med lite dyr jeg syns det begynner å bli utfordrende. Det er den jakten jeg liker best. Enten alene eller sammen med jegere jeg kjenner veldig godt, der en vet hverandres begrensninger og benytter seg av det hver enkelt er best til. Jeg er best på å lokalisere dyrene og se hvor de mest sannsynlig vil stikke når jeg tar de ut, så er det opp til de andre på laget å finne ut hvor de har best sjangs til å ta de. Var "min jobb" lenge før jeg tok jegerprøa. Er ikke så viktig for meg å skyte, like stas å få dyr med felles innsats. Når en jakter slik, planlegger en lite på forhånd, og det forutsetter at samtlige er godt kjent i terrenget, og går klar hele veien. Jeg også bruker "transportetapper", men en går klar alikevel. Selv om en er klar som et egg, kan ting skje så fort at en ikke har sjangs og det er bedre å la et dyr gå, enn å skyte for en hver pris. Har også lagt merke til hvor hjorten går. De går ikke rett opp bakkene uten at de må. De går letteste veien og det er nesten "flatt" selv i bratteste fjellet. Jeg går som oftest i stiene til dyrene, eller sånn at jeg ser ned på stiene og ser ned på myrene. Da er det mindre sjangs for at de oppdager meg først. Men har jeg myrer over meg, passer jeg godt på å ikke komme for langt opp og heller ikke stå i silhuett. Jeg har alltid vært veldig mye ute, og kjenner etter hvert skogen veldig godt. Så godt at når jeg sitter ute i duskregn, legger jeg merke til det når vannet renner av bladene på et tre, når et blad løsner og daler ned. En trestamme vrir litt på seg. Da blir den trestammen holdt øye med. Har flere ganger vist seg å være et hjortehode. Registrerer det med en gang det er en bevegelse et sted. Selv når det blåser og noe beveger seg annerledes enn for litt siden. Jeg prøver å gjøre så lite utav meg, at dyrene og fuglene holder på med sitt og ikke legger merke til at jeg er der. Har hendt ofte at en rev eller andre dyr rusler rett forbi uten å ane at jeg er der. Når jeg sitter sånn og en fugl holder på med sitt, og den fuggelen stopper med det den driver med, da er det noe på gang. Da er alle sanser på høygir med en gang. Når jeg sitter på post, sitter jeg bom stille. Beveger meg minst mulig. Samme når jeg smygjakter, da stopper jeg også opp i lange perioder og speider. Bare sitter bom stille lenge. Ofte når en sitter slik og speider, med vinden mot seg, kan en se fugleflokker letter fra trærne. Kommer disse flokkene med vinden mot deg, er det ofte hjort bak de. Spesielt når det er drivere ute i skogen, da er det nesten sikkert at det er hjort på vei bak fugleflokken. Av og til kan det være litt vanskelig å finne ut akkurat hvordan hjortene står. Om den står litt skrått eller med breisida til. Jeg satt ofte og så på hjortene når de spiser, og la merke til at når de stiger frem med venstre fremfot, spiser de fra venstre mot høyre, setter høyre fot frem og spiser fra høyre mot venstre. Når de letter hodet, står forbeina ved siden av hverandre, rett ned. Ut fra hvordan forbeina står er det et sikkert skudd når hodet er oppe og du ser bare et forbein, eller avstanden mellom forbeina er kort. Da har den bredsiden til. Jo større avstand du ser mellom forbeina, jo mer skrått står dyret enten ene eller andre veien. Mens hodet er nede er det lettere å snike seg innpå. Stoppe når hodet går opp. Vente til hodet er nede igjen før en åler seg videre. Det er også forskjell på lukter og lyder. Når jeg sitter i stummende mørke, kan jeg fortelle om det er koller eller bukker som kommer bare ved å høre på lydene når de går, hvordan de puster og lukten fra de. Jeg vet hva slags dyr som er på vei, lenge før jeg ser det. Kan sitte inne i bua og ikke se en ting. Helt mørkt. Eller ligge inne i skogen på høylys dag og ikke se dyrene, men så hører en de går. Hører forsiktige skritt. Gress blir revet av. Noen ganger kan det nesten høres ut som lyden av vanndråper som treffer bakken i forskjellig størrelse. Er vanskelig å forklare. Men når en sitter på et sted en vet det ikke drypper vann, og en plutselig hører noe lignende, da er det dyr på vei på hard grunn. Er forskjell på lydene ut fra underlaget. Kan også høre på måten de river av gresset. Små dyr lager mindre lyd og river gresset av fortere og i mindre mengder enn store dyr. Gangen til bukkene er annerledes enn gangen til kollene. Bukkekalvene og spissbukkene går på samme måte som bukkene, bare med lettere skritt. Når en da sitter der i stummende mørke og venter på at det skal bli nok lys, har en anledning til å konsentrere seg om området der en hører de dyra en skal ha tak i ut fra kvoten, kanskje plassere seg litt annerledes. Kan også være interessant å sitte å høre på lydene hjortene lager. Jeg har lært meg lydene kolla bruker når ho kaller på kalven, noen av lydene kollene bruker seg imellom og noen av lydene til bukken og kalvene. Og så har jeg lært meg å brøle. Det er den aller mest spennende jakten. Gleder meg som en unge til høsten. Hender ofte at jakten dagen etter blir planlagt på kvelden før og en ikke kommer seg av gårde før langt på dag. Da er det litt mer tilfeldig om en får dyr. Jeg planlegger aldri noe annet enn at jeg står opp minst en time før daggry. Kler meg og går ut. Forsiktig. Kan stå dyr rett utenfor. Kikker på vind og vær. Ser på hvordan skyene beveger seg. Hvordan vegetasjon høyt oppe beveger seg og litt lenger ned. Så tar jeg en runde og ser om det er noe på bøene, hele tiden med trekken imot. Er det ikke noe der, kikker jeg litt mer rundt om, og så går jeg dit sannsynligheten for at det er dyr er størst. Der det er lunt og fint og koselig. Men da må en kjenne terrenget, så en vet noenlunde hvor vinden tar og ikke. Gjerne tilbringe litt tid der en finner lege etter hjorten. Se på når det blåser der og ikke. Disse legene er ganske strategisk plassert. God oversik og fluktmuligheter i alle retninger. Se litt på stiene rundt om. Går kanskje å sette seg et sted og ta de når de er på vei til dagleie, men da må en være på plass i god tid før daggry. Hjorten ser jo ikke farger. Den ser godt, men i sort/hvitt, og den legger merke til kontraster. Store ensfargede flater som beveger seg, og spesielt helt hvitt eller helt svart. Blå, gul, rød, orange.. blir gråtoner, og de er vanskeligere å se enn hvitt og svart. Om en tar et sort/hvitt bilde eller filmer i sort/hvitt, ser en godt hva som skiller seg mest ut i skauen. Trenger ikke bruke grønn camo for å kamuflere seg, usymmetriske fargerike mønstre fungerer like bra som løvcamo, og en blå dongeribukse er bedre enn en svart turbukse. Dyr kan en jo få både i nattøyet og finstasen om en har børsa for seg i rett øyeblikk. Jeg har vært heldig som har hatt anledning til å tilbringe så mye tid ute i naturen, og jeg har lært utrolig mye av de jeg har jaktet sammen med. Lærer fremdeles noe nytt stadig vekk.