Jump to content

Øyvind

Members
  • Posts

    152
  • Joined

  • Days Won

    2

Øyvind last won the day on June 3 2022

Øyvind had the most liked content!

About Øyvind

  • Birthday 05/06/1978

Recent Profile Visitors

886 profile views

Øyvind's Achievements

Collaborator

Collaborator (7/17)

  • Dedicated Rare
  • 10 years in
  • Conversation Starter
  • First Post
  • Collaborator

Recent Badges

36

Reputation

  1. Om du søker i databasen over lange 4-linjers kammerladningsgeværer Modell 1860 får du et treff på nr. 5564. Se: https://kammerlader.no/1860/vis.php?rifle=5564#5564
  2. Dette er et interessant gevær. Jeg ga ut en bok om kammerladningsgeværer i vår, og denne varianten er omtalt på side 409. Jeg kjenner kun til ett annet slikt gevær, og det er avbildet i boken. Det finnes lite informasjon om slike harpungeværer, men det er sannsynlig at de ble fremstilt av bergenseren Knut Krohnstad i 1920-årene. Han brukte gamle 18-lødige kammerladningsgeværer av typen som ble brukt av Hæren på midten av 1800-tallet da han fremstilte harpungeværer til størjefangst. Dette var de eneste geværene han fant som var solide nok. Før Krohnstad begynte sine forsøk ble størjefangsten utført med håndharpun, så det var et stort fremskritt. Det gikk imidlertid ikke lang tid før man begynte å fremstille harpungeværer av f.eks. Jarmann-geværer. Opprinnelig var altså dette et 18-lødig infanterigevær Modell 1855 eller 1859 som er modifisert til harpungevær. Hva du kan forvente å få for et slikt gevær vet jeg ikke.
  3. Øyvind

    12x29R

    Du kan kjøpe den her: https://svartkrutt.net/shop/no/boker/161-norske-militaere-og-sivile-kammerladningsgevaerer.html
  4. Øyvind

    12x29R

    Mangelen på krymp og halsen (eller støpetappen) på kulene indikerer at dette er noe som er gjort sivilt. Avhendingen av Lundskarabinene startet i år 1900, så patronene er trolig laborert tidlig på 1900-tallet. Hylsene som er brukt er trolig fra Hovedarsenalets overskuddslager av kobberhylser og kobberhylseammunisjon som ble avhendet samtidig med karabinene. Jeg skriver en god del om karabinammunisjonen i boken Norske militære og sivile kammerladningsgeværer som kom ut nylig.
  5. Jeg er verken slakter eller særlig gammel, men saken til høyre er en vanlig nesering, eller oksering. Trekk fjæren tilbake, lås klypen fast i mulen på oksen og fest et tau i den minste ringen. Da kan du leie rundt på dyret.
  6. De to kulene til venstre kan være til 4-linjers kammerlader. Rustmester Lund, som fant opp maskinen som kaldpresset kulene til Hæren, solgte store mengder kuler til sivile fra 1860-årene og utover. Lunds kule fantes i tre diametre, benevnt No. 1, 2 og 3. No. 1 og 2 var beregnet til 4-linjers kammerlader, mens No. 3, som kom litt senere, var ment til bruk i patronkonverterte kammerladere og 4-linjer Remington rolling block. No. 1 var identisk med de militære kulene, og målte 3,75''' (11,77 mm). Kulene var 9''' (28,24 mm) lange, og hulbasen var 4''' (12,55 mm) dyp. Vekten var 6,5 kvintiner (390 grains eller 25,3 gram). Til sammenligning så målte «Lunds Kugle No. 3» 3,8''' (11,9 mm) i diameter før papirvikling. En del andre virksomheter, som L.H. Hagen og Hans Larsen, solgte også pressede kuler, så kulene dine kan like gjerne stamme fra dem om diameteren stemmer. Merk at samtlige militære 18-lødige kammerladere brukte 16-lødige kuler (17,25 mm), men disse var jo papirviklet. Jeg skriver en del om både 18-lødig og 4-linjers ammunisjon i boken Norske militære og sivile kammerladningsgeværer som kommer til våren.
  7. Det er lett å gå seg vill i alle kammerladermodellene. Geværet du lenker til ble brukt av Marinen og er nokså sjeldent. Ditt gevær er et Modell 1849 for Hæren laget på Kongsberg Våpenfabrikk i 1852 som er forandret med nytt sikte etter 1855, altså en Modell 1849/55. Dette er den minst sjeldne varianten av de 18-lødige geværene. Geværet ditt var i statens eie frem til 1895. Fra 1895 ble de lagt ut for salg til sivile for en rimelig penge.
  8. Det norske gardeskarpskytterkompaniet i Stockholm, som var en del av Det norske jegerkorps, var alltid de første som fikk nyapproberte våpen. Kompaniet ble opprettet i 1856 og de brukte følgende våpen. Fra 1856: Lange 18-lødige kammerladningsgeværer Fra 1857: Korte 18-lødige kammerladningsgeværer Modell 1857 Fra 1861: Korte 4-linjers kammerladningsgeværer Modell 1860 Fra 1868: Korte 4-linjers Lundsgeværer Modell 1860/67 (Modell 1860 forandret til å kunne skyte kobberhylsepatroner) Fra ca. 1870: 4-linjers Remington rolling block-geværer Modell 1867 I forbindelse med forsøk med metallpatroner fikk de i tillegg utlevert en god del prøvevåpen fra 1867 og utover. Ingen norske soldater fikk geværene med seg hjem etter endt tjeneste. De militære kammerladningsgeværene var statens eiendom, og utsalget til sivile begynte ikke før i 1895. Unntaket er en del kasserte geværer som ble auksjonert bort fra slutten av 1870-årene. Legg gjerne ut bilder av geværet ditt. Dersom den ikke er forandret til Lundsgevær, så er det etter all sannsynlighet et sivilt gevær.
  9. Det er nokså sikkert et 18-lødig kammerladningsgevær Modell 1855 laget på Kongsberg Våpenfabrikk for den norske Hæren. Dersom det har tre messingbånd for å feste pipen til skjeftet, så er det originalt. Dersom det har to bånd så er det kortet ned etter 1859. De korte geværene ble brukt av jegersoldater og underoffiserer. For en sikker identifisering må du legge ut bilder.
  10. Jeg har også tatt en kjapp kikk. Systemet med bildene var for tungvint til at jeg orket å se noe nærmere på det. Blankvåpen er ikke min sterkeste side, men nr. 4 ligner på en Modell 1833 kavalerisabel. Disse ble laget på Kongsberg. Nr. 6 er to sabelbajonetter Modell 1860 laget på Kongsberg Våpenfabrikk. De høye serienumrene viser at de har tilhørt et 12 mm Remington rolling block-gevær. Nr. 23 har opprinnelig vært er slikt gevær, men det er bygget om til hagle. Nr. 17 er en Modell 1864/98 mannskapsrevolver laget for det norske kavaleriet av Eugène Lefaucheux i Frankrike. Du kan lese mer om denne i denne artikkelen: https://svartkrutt.net/artikler/vis.php?id=65 Nr. 20 er et Modell 1846/55 kammerladningsgevær laget på Kongsberg Våpenfabrikk i 1848 og bygget om med nytt sikte en gang etter 1855. Nr. 24: Jegerrifle Modell 1803. Denne har lik avdelingsmerking: https://digitaltmuseum.no/011022702311/jegerrifle-22-lodig-m1803 Heller ikke mitt felt, men skjeftet ser sekundært ut. Det mangler blant annet kinnbakke. Messingskruen som roterer hanen på låsplaten er heller ikke original. En M/1803 med OJR B-merking ble solgt på auksjon for 56 000 kroner i 2010. Nr. 25 er et sivilt perkusjonsgevær laget av trønderbørsemakeren Carsten Hesselberg. Han finner du mer informasjon om her: https://forum.svartkrutt.net/index.php?mode=thread&id=28608
  11. Du skal nok til Sverige og Husqvarna heller enn Harpers Ferry og USA. For meg ser det ut som et glattløpet perkusjonsgevær Modell 1840 for den svenske hæren laget på Husqvarna i 1841. Verdien er ikke mange tusenlappene. Den mangler også noen deler på låsen, blant annet sikringshaken.
  12. M/1849/55 er den vanligste kammerladervarianten og enkel å få tak i. Det ligger en nokså grei Kongsberg M/1849/55 på Blomqvist nå som er vurdert til 8000–12000. Verdien på din antar jeg vil ligge på rundt 6–8000. Jeg ville ikke betalt mer enn maks. 6000, men jeg er kanskje en gjerrigknark.
  13. Dette er et belgisk kammerladningsgevær Modell 1849/55 laget ved A. Francotte i Belgia med skjefte fra Kongsberg Våpenfabrikk. De 2000 geværene av Modell 1849 som ble laget i Belgia hadde opprinnelig valnøttskjefter, mens dette er av bjørk. Jeg antar at geværet er omskjeftet ved KV i forbindelse med forandring til spissprosjektilsikte etter 1855. Det var ganske vanlig. Hevarm og hevarmskrue med nr. 8523 er ikke nummerlik til resten av geværet, og er fra et rent Modell 1855 kammerladningsgevær fra Kongsberg Våpenfabrikk. Hevarmen kan være byttet etter at geværene ble solgt ut til sivile. Bajonetten er laget på Kongsberg Våpenfabrikk, og nummeret ser for meg ut som 9014. Den ser ganske sliten ut. Jeg skimter også en klikningsstopper under hanen. De er ganske sjeldne og er verdt en del. R.M.C C 28 på kolbekappen er et avdelingsmerke som står for Romsdalske nationale musketerkorps' thingvoldske kompani, soldat nr. 28. Verdi får andre vurdere, men det trekker nok ned at geværet ikke er nummerlikt.
  14. Jeg bruker en relativt lav ladning med raskt krutt, typisk 50–55 grains med sveitser 2 (FFFg), men du kan også bruke større ladninger med sveitser 5 eller Fg. Fordelen med det raske kruttet er at kula forlater løpet raskt og at det slammer veldig lite. Det siste er en fordel i klassen Miquelet, for det er ikke tillatt å pusse mellom skuddene i militærklassene. Den vanligste kulediamateren for .75 kaliber Brown Bess er .735", men du kan også bruke ned i .69" og likevel få god presisjon. Med mindre kuler må du selvsagt bruke en tykk lapp. Presisjonen er så som så, men klarer du å holde svarten på muskettskiva 50 meter er du på god vei. Jeg har skrevet litt om skyting med glattløpet muskett her, så der finner du kanskje noen tips: https://svartkrutt.net/artikler/vis.php?id=55
  15. Pedersolis Brown Bess er et godt våpen, men det er en glattløpet muskett, ikke rifle. Flintlåsmuskettene kan kun brukes i klassen Miquelet replika (50 meter stående for militær flintlåsmuskett). Maximilian er for flintlåsrifler (liggende 100 meter). En flintlåsrifle kan du også bruke i klassen Pennsylvania replika (50 meter stående).
×
×
  • Create New...