Vargen

Dette blir fort litt spørsmål om høna eller egget, noen land vil ikke utstede eksporttillatelse før de har sett en gyldig importtillatelse fra din ende.

Ordrer på våpendeler over hundre dollar utløser automatisk krav om eksportlisens, hvis jeg husker rett. Og så er det visst enkelte militære våpentyper der også fjærer er antatt å omfattes av ITAR regler. Men det er da ikke så lenge siden jeg kjøpte noe fra Wolff, med mindre de har endret noe nylig skal det meste av rent sivile deler gå gjennom under $100.

Et ørlite sidesprang: Et annet produkt der produsenter gjerne skrøt av stålkvalitet, og at bedre stål tillot tynnere gods med lettere vekt, var sykkelrammer. Og i hine hårde dager var det vanlig at en og samme fabrikk lagde både sykler og skytevåpen. Hvorfor? Jo, sykkelrammer ble laget ved å lodde sammen tynnveggede stålrør av dimensjoner ikke ulikt haglepiper. Forskjellen på en dyr og en billig sykkel var gjerne hvilken ståltype som ble brukt, og hvor tynt godset var. Det er udiskutabelt at noen av de beste/letteste syklene fra den tiden har så tynnveggede rør i ramma at de ville ha kollapset om de var i vanlig lavlegert stål. Og i likhet med haglepiper måtte det stålet man brukte tåle varmen av lodding, uten å bli for mykt. De beste produsentene klarte å beregne slik at loddingen utgjorde siste del av varmebehandlingen av stålet, eller i alle fall påsto de det. En stor likhet med våpen er at sykkelprodusenter også brukte mye fint reklamespråk omkring stålet de brukte, slik at det er vanskelig å vite hva som er sant.

Morsomme, de der. Litt morsomt at den samme Burnside hadde spesielt skjegg, og at "Sideburns" altså kinnskjegg er oppkalt etter ham. For dem som i dag måtte være i besittelse av en slik Burnside karabin og skulle ønske å skyte med den, så går det visstnok an å 3d-printe engangs hylser i plast.

Umulig å vite, dersom F var årskode så ville det bety 1933 men formatet "bokstav med stjerne" stemmer ikke med disse kodene. Dermed har vi ingen enkel måte å finne ut hva merket betyr. På våpen fra områder der mye var håndarbeid etter en slags "cottage industry" modell er det vanlig å finne alskens kryptiske merker rundt om på ulike deler, dette kan være den enkelte håndtverkers bumerke for å forsikre seg om at han får betalt for delen eller det kan være et inspektør/godkjenningsmerke fra den hos Loyola som aksepterte en del fra underleverandør. Eller noe helt annet, vi vet rett og slett ikke.

Hva med å teste, så finner du ut hva som gjelder for ditt løp? Skyt en serie upusset, hvis du ikke er fornøyd med presisjonen så puss og prøv igjen. Kanskje lærer du noe nyttig, piper kan være forskjellige med hva de liker.

Enig med @Rigby, det er en Lucio Loyola. Kan ikke se noen årskode, de fleste spanske hagler har en eller to bokstaver i en firkant som angir årstall men dette var visst ikke helt obligatorisk. Dermed kan vi ikke tidfeste den nærmere enn til etter 1931.

Var det absolutt alle stemplene, er det ingen på det flate partiet under kamrene? Av det jeg kan se på bildene du har lagt ut så langt, så kan den være spansk ettersom vekt på pipene i gram er angitt på spansk maner (gmos er spansk forkortelse for gram). Men jeg ser ikke selve trykkskytings-merkene eller annet som kan være til hjelp, der er ofte en kode for produsenten på spanske hagler.

Dixie gun works i USA har også slike, de pleier å gå greit å handle med så lenge man bare bestiller munnladnings-greier.

Linolje eller ulike oljer ment for treverk. Er greit å vite forskjell på to hovedgrupper av oljer: Smøreoljer, og herdende "finish-oljer". Smøreoljer er laget for å helst aldri stivne eller tykne, og for å gi lav friksjon samt ulik grad av rustbeskyttelse. Smøreoljer er overhodet ikke egnet til bruk på treverk. Noen smøreoljer er direkte skadelige for stokken. Herdende oljer er stikk motsatt, de polymeriserer i reaksjon med luft og blir etter hvert harde. Noen herdende oljer er vel egnet til å beskytte tre og gir pen finish, men de er overhodet ikke egnet som smøremiddel til finmekanikk siden de over tid vil bli seige og etter hvert harde. I grove trekk og som hovedregel er moderne smøreoljer laget av petroleum eller er syntetisk fremstilt, mens herdende oljer ofte er mer eller mindre naturprodukt fra planter eller dyr/fisk (mest planteoljer som brukes pga lukt).

Mulig jeg ikke tilfører diskusjonen noe nyttig, men dere som driver og kutter tuppen av kuler for å gjøre dem stabile i underlydsfart: Har dere prøvd å bare skyte kulene baklengs i stedet? Jeg spør fordi 180 grains boat-tail kuler satt baklengs i .308 ga så god presisjon i min tilårskomne Tikka at jeg ikke gadd eksperimentere eller forske noe mer på sub ladning men bare fortsatte med det som fungerte. Effekten blir vel omtrent den samme som å kappe spissen, senter av drag havner bak tyngdepunktet. Og mindre arbeid...

Dette er litt komplekst, hylsa gjør opptil flere krumspring under avfyring. Først dytter tennstempelet alt framover, om hylsa har rukket å komme helt fram til den stopper eller ikke før tennhetta går av kan variere med en rekke faktorer. Men så blir hylsa i alle fall skjøvet framover, fordi tennhetta går av og i et veldig kort millisekund danner svært høyt trykk inni tennhettelomma. Vi kan snakke dobbelt så høyt trykk som patronens maksimale kammertrykk, men det varer så kort tid at det ikke rekker å gjøre noen skade. Dette trykket skyver tennhetta bakover så den stikker litt ut av hettelomma, og samtidig skyver det hylsa så hardt framover at skuldra kan bli presset noe tilbake av kammerskulderen. Dette voldsomme trykket lekker raskt ut gjennom tennkanalen inn til kruttet, som antenner samtidig som trykket i hettelomma synker. Nå begynner trykkoppbygningen inni hylsa, som begynner å utvide seg der veggene er tynnest. Dette er som regel foran på hylsa. Hylseveggen presses hardt ut mot kammerveggen, så hardt at messingen kleber seg fast med høy friksjon. Trykket inni hylsa fortsetter å stige, og skyver hylsebunnen bakover. Veggene bakerst på hylsa er tykkere, så her er den ikke utvidet og kleber seg ikke fast i kammerveggen. I og med at fremste del av hylsa sitter fast, og i utgangspunktet var helt i fremste posisjon i kammeret, så vil hylsebunnens bevegelse bakover føre til at hylsa strekker seg et eller annet sted. Vanligvis omkring det punktet der hylseveggen blir for tykk til å utvide seg, ikke så langt over hylsebunnen. Effekten blir som å skyve skuldra fram så langt det går, men i realiteten er det altså lengre bak på hylsa at det flytter på seg. Samtidig blir tennhetta skjøvet på plass igjen i hettelomma, siden den stopper mot støtbunnen og hylsebunnen nå også beveger seg bakover til den treffer støtbunnen. Det jeg beskriver over er normaltilfellet med rifleammunisjon ladet til normalt, høyt kammertrykk og avfyrt i et normalt våpen med låst sluttstykke uten fluting i kammeret eller andre merkverdig heter. Svakt ladet subsonisk ammo kan oppføre seg annerledes, samme kan hylser i spesielle våpen med fluting eller annet som lar trykket bli likt på inn- og utsiden av hylsa.

Papirer fra politiet på den? Hva slags papirer, denne har aldri vært registreringspliktig så det skulle ikke være behov for noen papirer. Hvis den er registrert likevel, så skal det gå an å få den av-registrert ved å henvise til at produksjonsår står stemplet på låskassen og at dette er et svartkruttvåpen produsert før 1890. Enklere å selge eller overta hvis den ikke er registrert. Edit: Forresten ser det ut som baksiktet mangler. Har den blitt boret opp til hagle, eller er løpet riflet fremdeles? Verdien er mye høyere hvis løpet ikke er boret opp enn hvis den er omgjort til hagle. Å fjerne baksiktet var nok vanlig ved ombygging for bruk som haglegevær.

Du skriver at den er plombert, kan jeg spørre på hvilken måte den er plombert? Jeg ser ingen tegn til plombering på bildene. Denne behøver heller ikke være plombert for å være lovlig. Vet du faktisk at den er plombert, eller bare antar du at den er det? Stor forskjell på verdien om den er permanent ødelagt med skikkelig plombering eller om den kan settes i stand igjen.

Noen få ganger har 9mm patroner gått av ved at de har falt ned og truffet noe, det skjedde en gang med en kollega av meg. Høyt smell men ellers lite farepotensiale, det blir bare som en kinaputt når det går av utenfor våpenet. Som konsekvens av hendelsen ble innført påbud om å bruke vernebriller under all håndtering av ammo, og forbud mot å slippe patroner fra noen høyde med i bøtte eller eske. Vi pleide å ha ei bøtte med ammo som man grafset til seg en neve patroner fra, fylte magasin, og deretter slapp de patronene som ble til overs ned i bøtta igjen. Nå skal det legges forsiktig i stedet for å bare slippes eller kastes.