Vargen

Forsåvidt enig, men det henger litt sammen med grunnlaget for erverv på arv og affeksjon- altså at man ønsker å bevare våpenet som et minne om arvelater. Hvis du er virkelig glad i hagla etter bestefar, så kan det kanskje virke litt søkt å låne den ut "i hytt og pine" til mer eller mindre nærstående som vil bruke den på jakt. Eller kanskje ikke, folk er så forskjellige.

Skulle ønske alle fylker lagde sånne kart, og innhentet grunneiers tillatelse der det erm ulig. Er massevis av små eiendommer som til sammen utgjør stort jaktterreng, men som hver for seg er så små at det er lite vits for en grunneier å styre med noe jaktkort eller lignende. Det jeg har gjort er å se meg ut aktuelle holmer og små øyer i kartet, finne grunneier via Kartverkets nettsider, og ta en telefon. Fikk til svar fra en relativt stor grunneier at det var bare å jakte, han sa ja til alle som hadde å spørre. Dette med tillatelse fra grunneier gjelder altså jakt over flomålet, på tørt land der den frie jakta på havet ikke gjelder.

Du må sjekke kartet, er mange små naturreservat rundt om der det ikke er lov å jakte. Spesielt små ubebodde øyer hvor sjøfugl hekker er ofte vernet. Og vernesonen er gjerne trukket et stykke ut i havet rundt. Men utenfor slike verneområder er det fritt frem, ja.

Det er bare arvinger i rett linje som kan erverve våpen på grunnlag affeksjon. Disse kan arve inntil tre våpen av type godkjent for jakt, utenom jaktvåpengarderoben. Det er tillatt å bruke disse, du kan altså ha åtte jaktvåpen pluss tre arvevåpen og jakte med alle hvis du vil. Utlån av arvet ikke-bruksvåpen blir en spissfindighet som jeg ikke vet svaret på, tviler på at der står noe spesifikt i regelverket.

Hvis du har våpen fra før eller kan dokumentere kyndighet (eller har jegerprøven), så kan du få lov til å skyte og kjøpe ammo. Hvis du ikke har noe fra før, ingen jegerprøve og ikke har avtjent førstegangstjenesten eller vært medlem i noe skytterlag, så blir det mest sannsynlig påført begrensninger på våpenkortet.

Jo, fordi utåndingsprøve måler alkohol i milligram per liter luft mens blodprøve måler promille av blod. Det er to forskjellige ting, men tilfeldigvis passer det omtrent sånn at du kan gange tallet fra utåndingsprøven med to for å vite ca hva du har i promille. I loven er det to forskjellige grenser for straffbarhet, en i promille og en i mg/l alt etter målemetode. Har du avgitt en utåndingsprøve i godkjent bevisapparat, så dømmes du etter verdien i mg/l sammenholdt med lovens grense i mg/l. Der foretas ingen omregning. Tommelfingerregelen om å gange med to er bare fordi folk flest har en viss peiling på hva promille er, så man selv skal forstå hva målingen betyr. Omregningen er aldri helt nøyaktig, blodprøve og utåndingsprøve tatt samtidig vil vise litt ulikt avhengig av om du er på stigende eller synkende rus. Blodprøven er nemlig venøst blod som nettopp har hatt en rundtur ut til muskelvev etc, mens utåndingsprøven får alkohol fra arterielt blod som sirkulerer gjennom lungene. De to verdiene er nesten alltid litt forskjellige, men det er retten knekkende likegyldig siden man dømmer etter den grensen som passer målemetoden. Av ulike årsaker, mest politiske, så har utåndingsprøve mye høyere sikkerhetsfradrag enn blodprøve i tillegg til at de måler litt forskjellig. Reell alkoholpåvirkning er dermed vesentlig høyere enn den målte verdien, men man skal bare dømmes etter det apparatet viser uansett om en blodprøve tatt samtidig ville ha gitt høyere verdi.

Dette blir fort litt spørsmål om høna eller egget, noen land vil ikke utstede eksporttillatelse før de har sett en gyldig importtillatelse fra din ende.

Ordrer på våpendeler over hundre dollar utløser automatisk krav om eksportlisens, hvis jeg husker rett. Og så er det visst enkelte militære våpentyper der også fjærer er antatt å omfattes av ITAR regler. Men det er da ikke så lenge siden jeg kjøpte noe fra Wolff, med mindre de har endret noe nylig skal det meste av rent sivile deler gå gjennom under $100.

Et ørlite sidesprang: Et annet produkt der produsenter gjerne skrøt av stålkvalitet, og at bedre stål tillot tynnere gods med lettere vekt, var sykkelrammer. Og i hine hårde dager var det vanlig at en og samme fabrikk lagde både sykler og skytevåpen. Hvorfor? Jo, sykkelrammer ble laget ved å lodde sammen tynnveggede stålrør av dimensjoner ikke ulikt haglepiper. Forskjellen på en dyr og en billig sykkel var gjerne hvilken ståltype som ble brukt, og hvor tynt godset var. Det er udiskutabelt at noen av de beste/letteste syklene fra den tiden har så tynnveggede rør i ramma at de ville ha kollapset om de var i vanlig lavlegert stål. Og i likhet med haglepiper måtte det stålet man brukte tåle varmen av lodding, uten å bli for mykt. De beste produsentene klarte å beregne slik at loddingen utgjorde siste del av varmebehandlingen av stålet, eller i alle fall påsto de det. En stor likhet med våpen er at sykkelprodusenter også brukte mye fint reklamespråk omkring stålet de brukte, slik at det er vanskelig å vite hva som er sant.

Morsomme, de der. Litt morsomt at den samme Burnside hadde spesielt skjegg, og at "Sideburns" altså kinnskjegg er oppkalt etter ham. For dem som i dag måtte være i besittelse av en slik Burnside karabin og skulle ønske å skyte med den, så går det visstnok an å 3d-printe engangs hylser i plast.

Umulig å vite, dersom F var årskode så ville det bety 1933 men formatet "bokstav med stjerne" stemmer ikke med disse kodene. Dermed har vi ingen enkel måte å finne ut hva merket betyr. På våpen fra områder der mye var håndarbeid etter en slags "cottage industry" modell er det vanlig å finne alskens kryptiske merker rundt om på ulike deler, dette kan være den enkelte håndtverkers bumerke for å forsikre seg om at han får betalt for delen eller det kan være et inspektør/godkjenningsmerke fra den hos Loyola som aksepterte en del fra underleverandør. Eller noe helt annet, vi vet rett og slett ikke.

Hva med å teste, så finner du ut hva som gjelder for ditt løp? Skyt en serie upusset, hvis du ikke er fornøyd med presisjonen så puss og prøv igjen. Kanskje lærer du noe nyttig, piper kan være forskjellige med hva de liker.

Enig med @Rigby, det er en Lucio Loyola. Kan ikke se noen årskode, de fleste spanske hagler har en eller to bokstaver i en firkant som angir årstall men dette var visst ikke helt obligatorisk. Dermed kan vi ikke tidfeste den nærmere enn til etter 1931.

Var det absolutt alle stemplene, er det ingen på det flate partiet under kamrene? Av det jeg kan se på bildene du har lagt ut så langt, så kan den være spansk ettersom vekt på pipene i gram er angitt på spansk maner (gmos er spansk forkortelse for gram). Men jeg ser ikke selve trykkskytings-merkene eller annet som kan være til hjelp, der er ofte en kode for produsenten på spanske hagler.

Dixie gun works i USA har også slike, de pleier å gå greit å handle med så lenge man bare bestiller munnladnings-greier.