Vaquero

Jeg har skutt en del .311" - .312" prosjektiler i min Mosin-Nagant, og noen i Enfield: Nå er ikke russeren den samme som den britiske, kulediameteren har de begge til felles. Jeg har ladet en del til Enfield for bekjente i skyttermiljøet. Jeg har selv skutt med disse i briten og har også fått gode tilbakemeldinger, jeg lader ca.2 - 3 grain under trygge oppgitte tabeller. Jeg har også tatt ut kuler fra gammel krigsammunisjon og satt kulen tilbake i nyere hylser og nye tennhetter og nytt krutt. Dette har fungert utrolig bra ut fra hva en kan forvente, som regel innenfor nieren på 100 meter (noen ganger bedre). De kulene som jeg har brukt til .303 british av nyere dato har vært 150 og 180 grain Sierra Pro-Hunter (synd at de er utsolgt i Norge). Disse to fra Sierra er de jeg har skutt best med av alle andre alternativer. 174 grain Match fra Sierra skuffet i Naganten. De gikk pluss/minus like bra som gamle kuler fra 1940-årene, det samme med Sellier & Bellot 180 gran FMJBT. Noe av det dårligste (står til stryk) var 150 grain PPU Partizan, den gidder jeg ikke å kjøpe igjen dersom andre alternativer finnes. Jeg tror @Ståle R sitt problem er PPU-kula. Min beholdning av nyere ladekomponenter/kuler er i dag ca.300 kuler. Dette burde holde i ca.4 år etter mitt forbruk, siste halmstrå - I NØDEN SPISER FANDEN FLUER. Da tømmer jeg noen esker med .303 british, banker ut kula og setter dem i en Lapua hylse 7,62x53R - N-140 krutt - Federal LR hette, så går det et par år til. Et sukk til sist, jeg håper importørene her i landet får inn en båt fra Amerika snart, lastet med etterlengtede godsaker. Kommer det ikke inn en ny forsyning med .303" kuler innen tre år, da går denne .303 british ammoen i kulehammeren til fordel for min Mosin-Nagant M44. (Polsk produsert i 1954). .303 british fra Sellier & Bellot er helt ok, de fleste har brukt disse, hylsene holder fint flere omladninger.

Jeg har ingen bastant konklusjon, men Partizan har vel stort sett BT-kuler. Boat tail. På hjemmesiden deres (Partizan) oppgir de .311" diameter som oftest skulle passe. Det forekommer også .312" kuler eks. Hornady. Etter det jeg har hørt/rykter er at enkelte Enfield-rifler ikke liker BT-kuler. Jeg har ingen annen erfaring enn at de bekjente jeg har ladet for så har det gått bra etter forventningene. Det jeg har brukt er Sierra Pro-Hunter. Disse kulene har jeg selv god erfaring med i Mosin-Nagant, men det er ingen Enfield. Jeg har trukket ut en del kuler fra .303 british og har til gode å se BT-kuler. Mulig andre her inne med lang erfaring med kaliberet kan utfylle med mer informasjon. Partizan er greie hylser å lade om til .303 british, kuler har tørket ut her på berget.

Vetterli-riflene hadde sin epoke fra 1869 til helt ut til 1950-årene: Det var Johann-Freidrich Vetterli som sto for konstruksjonen som først ble approbert av det sveitsiske forsvaret i 1869, rett etter fulgte italienerne med på sin variant i 1870 med M/70. Som kjent så koblet Italia seg på konstruksjonen med sin magasinkonstruksjon fra Vitali. Jeg har ikke disse våpnene som har sitt eget lange kapittel, men synes det er interessant å kikke litt på patronene. 10,4x38R Swiss Vetterli M69/81 er opprinnelig en randtent militærpatron i samtiden med vår nordiske randtenning til Remington M/67 geværer som er kaliber 12x44 (4```). De har nesten samme randdiameter. Amerikanerne omtaler den som .41 Swiss. I likhet med vår Remington-patron-geværer ville sivile etter hvert ha den som sentertent patron (ombygget mekanisme). Riktignok gjorde sveitsiske militæret det også, men kun som eksperimentell. Denne sveitsiske Vetterli-riflen fant veien over Atlanteren til USA som overskuddsmateriell i store kvanta, før og etter denne perioden var det flere som produserte patronen, eks. Remington og Winchester, det nevnes frem til ca. 1942 - 1946. Det oppgis data som 334 grain kule v/0= ca opp mot 1400 ft. 10,4x47R Italiensk Vetterli M/70 også beskrevet som 10,35x48R, Denne er sentertent. Patronen oppgis med ytelser som 313 grain kule, 62 grain svartkrutt v/0= 1345 ft. Patronen passerte svartkruttepoken og ble derfor også ladet med røksvakt krutt etter hvert. Disse ialienske Vetterli-Vitali geværene ble også gjort om til 6,5x52 Carcano. Vitali er navnet på magasinkonstruksjonen til italienerne. Se lenker: (140) 10.4mm Swiss Vetterli – Military Cartridges (139) 10.35mm Italian Vetterli – Military Cartridges 10.4 X 47R ITALIAN VETTERLI - Cartridge Collector

Interessant tråd med spennende historisk tilbakeblikk @Chiefen.v-2, det er nok der jeg har det fra.

Å komme over en 12x44RF til Remington-geværet M/1867 er ganske vanlig: Den kortere varianten 12x42RF er heller ikke umulig å finne. Det jeg ser lite av er den sivile patronen med jaktkule. Den var i sin tid å finne i katalogene til H.Larsen i Drammen på 1880-tallet. Jeg har lest en plass at den var et minimumskrav i sin tid på reinsdyrjakt. Ammunisjon - Sivil - 12x44R - Ekspanderende kule - Eske (kvf.no)

Noen ganger blir jeg litt fasinert av hvordan enkelte komponenter er konstruert: Den jeg sikter til er denne "blanke" kula med mantlet drivbånd. Det er typisk for artillerigranater å ha et mykere bånd eller flere som er i kontakt med løpet. Jeg finner ikke ut av produsenten til disse prosjektilene, vi snakker om .470" - 476" kaliberbenevnelser. Jeg har sett på to kaliberalternativer som .475 Barnes Suprime eller .476 Westley Richards uten å bli helt overbevist. Har noen her inne sett disse prosjektilene før? Den "blanke" ser ganske avansert ut, ingen billig løsning.

Ammunisjon - Raufoss Ammunisjonsfabrikk - 6,5x55 mm - Madsen maskingevær forsterket hylse - 1923-1925 (kvf.no)

Her er noen patroner som er spesielt for Madsen MG. Jeg fikk tak på en reklamekniv fra Rødfoss/Raufoss, disse er ettertraktet. I følge Kongsberg Våpenhistorisk så er det notert kun kjente eksemplarer fra 1923 og 1924. Mitt eksemplar har ikke innpreget RAUFOSS i knivbladet og tennhetten har et anslag/brukt. En kan jo spekulere i om kniven er original ? Den ser vellaget ut og er heller ikke en umulig oppgave for en kreativ kyndig knivmaker. Jeg har heldigvis ikke kjøpt kniven for en høy markedspris, den fulgte med på lasset med diverse "skrot" og ikke "skrot" i en kasse. (Se linken fra kvf.no lenger ned i tråden ). Jeg har valgt å ikke samle for mye på 6,5x55, det blir for mye og tar en del plass, jeg gir heller bort . Likevel beholder jeg enkelte spesielle patroner som her, eller patroner fra før 1900 ser jeg etter. Ammunisjon - Rødfos Patronfabrik - 6,5x55 mm - Reklamepatron (kvf.no)

Siden jeg fikk tak i en 9,5x57 Mannlicher Schönauer fikk jeg lyst til å trekke denne tråden litt utenom tittelen rundt 8mm. og 9mm. Patronen 9,5x57 Mannlicher Schönauer er en utgått klassiker. Den ble promotert av den kjente Westley Richards i England, patronen fikk også derfor betegnelsen .375 Rimless Nitro Express. Jeg har søkt i ulike kilder og funnet frem til at patronen ble brukt i det britiske imperiet som Afrika og India. Patronen ble brukt i en lett karabin hvor skytteren/jegeren bar mye på våpenet, skjøt lite - lett og hendig. Bruksområdet var for tynnhudet matvilt, i verste fal i selvforsvar mot farlig vilt. Den var heller ikke anbefalt mot farlig vilt. Som vi ser så er det en grei patron å drifte i dag med tilgang på 9,3x57 hylser og .375" kuler. Det oppgis data hvor den skal levere en 270 grain kule i 2150 ft. For sammenligning så oppgir Norma sin 9,3x57 Mauser med 285 grain Alaska kule i 2074 ft. Siden vi snakker om Mannlicher Schönauer - patroner fikk jeg lyst til å nevne 6,5x54 Mannlicher Schönauer som fortsatt er å få over disk. Alle de andre Mannl. Schö. kaliberne er ute av markedet, som 8x56 M.S. og 9x56 M.S. 9,5x57 M.S. Deres 6,5 lever fortsatt. 6,5 Mannlicher Schönauer blir også beskrevet som 6,5x53,5 M.S. Den har andre dimensjoner enn vår mer vante 6,5x55. Norma oppgir 6,5x54 M.S. med 140 grain kule i v/0 = 2600 ft. (Slett ikke ille). I perioden 1900 til 1912 kom det en del: Det kom mange nye jaktpatroner, eks. 6,5x54 M.S. - 8x56 M.S. - 9x56 M.S. 9,5x57 M.S. - 9,3x57 Mauser. Når vi først har Afrika i tankene så fikk vi 9,3x62 Mauser som var mer potent enn de førstnevnte her. I 1912 kom endelig .375 Holland & Holland som satte en ny standard for boltmekanismer i magnumklassen. https://cartridgecollector.net/cartridge/95-x-57-mannlicher-375-nitro-2½/ Det var bare flaks at jeg kom over en 9,5x57 M.S. (.375 Rimless Nitro Express).

En liten betraktning rundt Big Bore-patronen .307 Winchester: Den er lik .308 Winchester i hylsemålene, men den har samme kravediameter som den gamle klassiske patronen som 30-30 Win. eller med andre Winchester-patroner på samme lesten. D.v.s. at man kan bruke .308 Win. die-sett og 30-30 W.C.F. hylseholder. I følge de dataene jeg finner så leverer den kuler i følgende hastigheter sammenlignet med andre Lever Action patroner i kaliber .308" .307 Winchester: Kule: 150 grain v/0 = 2600 ft. Kule: 160 grain Hornady FTX v/0 = 2650 ft. Kule: 180 grain v/0 = 2650 ft. .300 Savage: (Lille tassen sparker godt fra seg..) Kule: 150 grain v/0 = 2600 - 2800 ft. Kule: 180 grain v/0 = 2300 - 2400 ft. .308 Marlin Express: Kule: 150 grain v/0 = 2600 - 2800 ft. Kule: 160 grain Hornady FTX v/0 = 2600 ft. .30-30 W.C.F. : Kule: 150 grain v/0 = 2.200 ft. Kule: 160 grain FTX v/0 = 2400 ft. (Hornady FL) Både .307 Winchester og .308 Marlin Express har .308 Winchester som "forbilde", noen .308 Win. i ytelser blir de aldri. Meningen er først og fremst å gjøre disse gamle bøyleriflene mer egnet ut til 200 meter. Det advares også om at det er mulig å avfyre en .308 Win. i et .307 Win. kammer, dette er noe en på ingen måte bør teste ut! En annen begrensning en må være oppmerksom på er at .307 Win. har en kortere C.O.L. enn .308 Win. mitt .307 Win. eksemplar har en C.O.L. på 64,78 mm. Den lengden er anstrengt langt i mekanismen på en Winchester modell 94. Skulle en falle pladask for en bøylerifle i Big Bore familien bør en tenke seg om to og tre ganger rundt tilgjengeligheten på hylser. Det samme gjelder .308 Marlin Express. Big Bore patronen ble aktuelle når Winchester lanserte "Angle Ejects" mekanismen, tidlig på 1980-tallet.

Der svarte du på noe jeg hadde tenkt å spørre deg om @Per-S, den minner mye om vår norske kammerlader.

Her er to interessante patroner fra tiden rundt den amerikanske borgerkrigen: Den første (blå stjerne) er en kaliber .45 National Teat patron. For den som er interessert så kan en finne lite i mange bøker, men i dag finner vi en god del her på nett. Patronen er laget i noen forskjellige kaliber for revolvere, eks. i kaliber .32. Jeg skal ikke holde en avhandling her, men på originalesken skal det stå: 24 No. 45 ARMY AND NAVY NATIONAL REVOLVER CARTRIDGES . Manufactured by THE NATIONAL ARMS Co. Brooklyn N.Y. Selve nippelen (teat) er tennsatsen, patronen måler C.O.L. 12x38,63mm. Den andre (rød stjerne) er en kaliber .54 Burnside, dette er den tidligste metallpatronen i USA fra 1856. Hylsen måler 16,73x48mm. Kulevekt 400 grain med 45 grain svartkrutt bak. C.O.L 61,35mm. I bakenden på den kjegleformede patronen finner vi et lite hull hvor en separat perkusjonstennette kunne antenne kruttladningen. Patronen ble kun brukt til Burnside Breeck Loading Carbine under selve borgerkrigen. Det var Ambrose E. Burnside som fikk patent på ideen den 25. mars 1856. På originalesken skal det stå: 10 CARTRIDGES with 12 caps for the BURNSIDE BREECH LOADING RIFLE, Patented March 25, 1856. Caliber 54/100 . Made by Burnside Rifle Co. Providence R.I. Moore Teatfire Revolver (youtube.com) America's First Metallic Cartridge: The Burnside Carbine (youtube.com) Patronen til venstre, 45 Colt er tatt med som referanse.

Når en skal få utstedt legeattest hos en flymedisinsk lege må man gjennomgå et skjema. Et av spørsmålene er om en har eller har hatt selvmordstanker. Hva en svarer kan man jo velge, ærlig eller uærlig. Derimot må man oppgi medisiner en eventuelt bruker, resepter i journalen vil gi noen svar. Dette er kopiert fra en side fra flymedisinsk: JAR-FCL 3.205 Psykiatriske helsekrav (a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser psykiatrisk sykdom eller tilstand, akutt eller kronisk, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. (b) Spesiell oppmerksomhet skal vies følgende (jf. vedlegg 10 til kapittel B): (1) psykotiske symptomer, (2) stemningsforstyrrelser, (3) personlighetsforstyrrelser, særlig hvis de er alvorlige nok til å ha resultert i åpenlyse reaksjoner, (4) mental abnormitet og nevrose, (5) alkoholisme, (6) bruk eller misbruk av psykoaktive medikamenter eller andre substanser med eller uten avhengighet.

@Emil39 Hvilket år er din produsert? Det står mye i boken til K.E. Hanevik. Når det gjelder Kongsberg-Colter produsert for okkupasjonsmakten under krigen så ble det bestilt 12.500 stk. i perioden 1941 - 1945. I følge Kongsbergs egne arkiver ble det levert 8.223 eksemplarer. Når det gjelder tysk merking WaA84 (betyr Waffenamt 84) så ble dette først innført på Krag-Jørgens geværer i 1943. Etter det jeg leser så ble dette videreført på pistolene først i 1945, det ble ikke levert pistoler i 1944. Av de pistolene som ble levert i 1945 kun 920 stk. fikk dette stempelet, nr.serie 29615 - 30534. Et morsomt notat fra boken: 14 april 1945 en tysk offiser som besøkte fabrikken tok med seg en kasse på 20 pistoler i egen bil til Oslo, en utenom vanlig levering. Serienr. 29995 - 30014. Den siste leveringen var 100 pistoler den 5. mai 1945, serienr. 30435 - 30534. Det skrives om tilfeller av falske WaA84 stempler, siden disse pistolene er i fåtall og ettertraktet er det noen som har laget falske stempler. Dette er lett å avsløre siden riktige serienummer er kjent. Det er visst påtruffet forfalsket stempel på en pistol fra 1942 i USA. Det antas som sannsynlig at ingen pistoler fra 1945 kom i tjeneste i praksis.

Avhengig av tilstand, den kan gå for 2 - 3.000,- så er man kvitt den. Verdien i Norge er generelt lav. Å få den over til USA kan bli tidkrevende og krever spesielle import / eksportlisenser (noen har visst). Det er ikke sikkert at du rekker å få den ut av landet før den havner i "kverna". Jeg har en selv som jeg er i ferd med å gi bort til et yngre familiemedlem, mulig jeg har fått den ut av skapet innen ett år når søknaden er i orden.