Sammen med en kompis har jeg vært på rådyrjakt i Skottland igjen. Det var en kort og fin tur, og for en gangs skyld var det helt fantastisk vær. Nesten vindstille, 15 grader og tørr bakke er supert turvær, men ikke like supert jaktvær.
I stille vær er speiding over store hogstflater og åpne områder tingen, for så å skyte eller smyge innpå om avstanden er lang.
Min kompis var der for første gang, og med realistiske forventninger var han strålende fornøyd etter endt jakt.
Selv hadde jeg litt uflaks med tanke på å finne skytbare dyr, det slår ikke feil at det myldrer av geiter og killinger i bukkejakta og at det er stikk motsatt i geitesesongen:) Noen grunn til å klage har jeg ikke, og noen fellinger ble det jo.
En situasjon som er litt typisk for Eskdalemuir er denne:
En kveld klatrer jeg høyt opp på Cassock Hill, som er et åpent hei-lignende område. Tanken var at det var smart å jakte langs skogrensa mot kvelden, fordi dyra gir god kontrast mot det visne graset på bakken. Digre hogstfelt er ganske tunge å jakte i. mår det begynner å skumre.
Alt gikk egentlig som planlagt, bortsett fra vindretningen som ikke var helt som planlagt. Vinden kom litt skrått bakfra. Ved å holde meg høyt oppe håpet jeg at ferten ville gå over dyr som var ute. Jeg oppdaget etter en stund beitene dyr 6-700m unna. Pga vinden tok jeg for sikkerhets skyld en ekstra bue opp for jeg smøg og krabbet inn på rimelig avstand. En geit fikk et skudd i bogen og tumlet overende, og da en killing stoppet opp etter å ha rost ut felte jeg den også. Killingen sto litt nærmere, og med litt høyere treffpunkt gikk ryggen og killingen datt i smellen og ble liggende og sykle karakteristisk med bakbeina.
Det ble en lang tur tilbake til bilen i mørket, med to dyr på slep.
En annen ganske typisk situasjon var i Blackhouse, der en bukk ble oppdaget på et hogstfelt. Pga store skader er det åpnet for å skyte noen bukker i doe-season i dette området. Hogstfeltet var ganske flat, og det er det å komme til skudd på sånne felt ganske vanskelig. Dyra blir borte i grøfter og bak stubber og røtter, og det er mye kvist og kvast som kan ødelegge. Løsningen ble som vanlig å peile seg inne på en stubbe som er litt høyere enn de andre, og forsøke å få både skjul og anlegg bak den. Det gikk fint denne gangen. Siden skuddet måtte tas i en luke mellom noen kvister kunne jeg ikke vente på full bredside, så bukken fikk skuddet inn forn på skulderen og ut bak bogen. I smellen ble dyret borte, med et tydelig dump vitnet om godt treff. Og den lå også på stedet.
Som vanlig er utstyret en gammel Blaser med 4-16x56 kikkert og ASE Ultra demper. Ladningen er en 6XC, med 105grn Berger VLD foran 38,5 grn N550. Etter mange år er jeg kjent med både børsa og ladningen, og er jo godt fornøyd. Selv om jeg godt kunne tenke meg en lettere kikkert. De profesjonelle stalkerne jeg kjenner bruker Swarovski 5-25 DS,- et digert beist med automatisk justering for avstand. Så det er visst ikke alle som som bryr seg om tungt utstyr.
Så alt i alt en fint tur. Veldig godt å være tilbake etter pandemien!!!