Jump to content

nhaak

Members
  • Posts

    23
  • Joined

  • Last visited

About nhaak

  • Birthday 12/31/1976

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

nhaak's Achievements

Apprentice

Apprentice (3/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later

Recent Badges

0

Reputation

  1. Våpenforskriften §18 (Erverv av skytevåpen til utryddelse av skadedyr og jakt på sel) angir seljakt som eget ervervsgrunnlag. Dvs at det kan innvilges erverv av våpen til seljakt uten at dette inngår i "jaktvåpengardroben". Nå er nok denne paragrafen tatt inn for at det skal kunne utøves kommersiel selfangt uten å måtte ha avlagt jegerprøven. Du må nok i praksis argumentere godt for at de riflene du har ikke er egnet for seljakt og at du faktisk driver med seljakt for å få erverv på det grunnlaget, men det er på ingen måte umulig og det har blitt innvilget erverv med seljakt som grunnlag.
  2. Jeg tenker det er denne saken: http://jagareforbundet.se/aktuellt/forb ... en-andras/ Dette er forslag til ny forskriftstekst og ennå ikke vedtatt, det gjelder også kun jakten i fjellet. Slik forslaget ligger i dag så er det en tilnærming til de reglene vi har i Norge i dag.
  3. Fylkeskommunene og kommunene kan vedta begrensinger i den frie jakten på havet, spesielt ut i fra hensyn til sikkerhet og til annen bruk (som i deler av Oslofjorden). Politivedtektene i den enkelte kommune kan også direkte eller indirekte sette begrensinger på den frie jakten (f.eks gjennom vedtak som ombefatter støy m.v.) For å finne ut med sikkerhet hvor du kan jakte henvende deg til den aktuelle kommunen/fylkeskommunen og sjekk politivedtektene. Noen fylker (f.eks Vestfold) har laget fine kart som viser hvor det kan jaktes fritt. Når det gjelder verneområdene må du sjekke bestemmelsene rundt det enkelte verneområde. En del av de har begrensninger kun på gitte tide av året og ganske mange av dem åpner for jakt i jakttiden. Det er ikke noe system i dette og er helt avhengig av ordlyden i vedtaket om å opprette verneområdet.
  4. Fjellhallen i Myrerskogveien 17 (på Grefsen) har pappskiver og innskytingsbenker. Holdet er 50 meter. Der er det åpent mandag og tirsdag fra 18.00 til 21.00, siste påmelding for skyting er 20.00.
  5. Hva som er jakt eller ei er jo avhengig av veldig mye, alt fra lokal kultur og tradisjon via lover til egen etikk og moral. I det terrenget vil hovedvekten av jakten være basert på jakt fra tårn ved etablerte åteplasser, men det er (avhengig av når på året) også mulighet for noe smygjakt og drivjakt. Det finnes også tårn der uten åter som kan brukes om man heller vil det. Så vidt jeg vet så ønsker de fleste som tilbyr villsvinjakt at det skjer i tårn ved åter, der åtene helst er et stykke unna dyrket mark, dette gjelder også i det området vi snakker om nå. Bestandene av gris er lokalt ganske store og gjør utrolig mye skade på jordbruksarealene der, både med hensyn til at de bøker opp mye på jakt etter mat og fordi de spiser mye av det som plantes ut. Åtene etableres derfor av to hensyn det ene for å trekke grisen vekk fra dyrket mark og for det andre å gjøre jakten på et raskt og sky vilt marginalt mer effektiv. Samtidig vil jeg ikke si at åtejakt etter gris på noen måte er en enkel og lite krevende jaktform med nærmest garantert felling. Tror det nok er flere en meg som har sitte ved et åte og hørt grisen romstere i krattet rundt, for så bruke åtet som express driv-in og løper gjennom åtet alt den makter i håp om å sparke noe inn i krattet eller snappe opp noe med kjeften. Men så klart sitter jegeren i ro og ikke støkker dyrene så kan man få veldig fine situasjoner med mulighet for veldig gode skudd.
  6. WildboarSweden skal ha en jakt helgen 7-10 mai som jeg tror det er ledige plasser på. Veldig trivelige og dyktige folk som arrangerer det, terrenget er kompakt med behagelige tårn på godt etablerte åter. Det er mye gris i terrenget der. Jeg har vært der to ganger i forbindelse med ungdomsarrangementer gjennom Solemskogen JFF (jeg er en av to som driver ungdomsarbeidet til foreningen) og alle ungdommene vi har hatt med oss har sett godt med gris og har mange veldig gode sjanser. Så min anbefaling er å ta kontakt med dem! Bare for å avslutte med litt egenreklame så samarbeider Oslo JFF og Solemskogen JFF om å arrangere 4 jakter i terrenget til WildboarSweden i løpet av 2015, mer informasjon om det kan du finne på nettsidene til begge foreningene om det er av interesse.
  7. Får ta en pause fra julegrøten for å svare på denne da... For å ta det første først... hva folk sier at de gjør, faktisk gjør eller sier at de gjør/har gjort mye behøver ikke nødvendigvis å medføre riktighet eller bety at det er lov.... Jeg har funnet noen referanser til forbud tilbake til tidlig 90-tallet og det ser ut til å ha vært forbudt før det også, det betyr samtidig ikke at forbudene ble håndhevet! så hva folk har gjort før har begrenset relevans for hva som er lov nå.... Det er et forbud mot jakt innenfor Drøbaksundet, enten i form av et kommunale vedtak, fylkeskommunalt vedtak og/eller ved forskrift/lov. Dog gjøres det vist nok noe skadefelling i regi av kommunal viltforvaltning, men det er som kjent ikke jakt i lovens forstand. Utformingen av forbudene er forankret i ulike deler av lovverket og i forhold til kommunens/fylkeskommunens styringsrett (det vil si kommunale og fylkeskommunale vedtak. I de delene av indre Oslofjord som ligger i Asker kommune og Oslo kommune er det et spesifikt forbud mot utøvelse av jakt. I Bærum kommune, Røyken kommune og Frogn kommune er det et spesifikt forbud mot jakt som begrenser seg til deler av Drøbaksundet. (http://www.fylkesmannen.no/Oslo-og-Aker ... -faktaark/" target="_blank Heftet som heter Vern av sjøfugl i indre Oslofjord" I resten av Oslofjorden er jakten til en viss grad begrenset av alle vernesonene og nærheten til bebyggelse (jamfør Forskrift om politivedtekt, Nesodden kommune. §5 1. punkt). I tillegg til det er utøvelsen av jakt begrenset av lovverket som regulerer skipsfart og skipsfart langs kysten. Her er ikke jakt nevnt direkte så vidt jeg kjapt så nå, men utøvelsen av jakt i indre Oslofjord kommer i konflikt med dette da utøvelsen vil være sjenanse, hinder og oppfattes som en sikkerhetsrisiko med mer for skipsfarten. Her to linker som henviser til forbudet og de ulike begrunnelsene for forbudet. http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.n ... kt_fangst/" target="_blank siste avsnitt, de to siste setningene "...Denne retten gjelder ikke i indre deler av Oslofjorden. Her er det forbud mot jakt av hensyn til friluftsliv og rekreasjon." http://www.fylkesmannen.no/Oslo-og-Aker ... Oslofjord/" target="_blank Femte avsnitt, tredje setning "... Jakt er stort sett forbudt i Indre Oslofjord av sikkerhetshensyn....." De som er veldig uenige i forbudene som er fattet i form av kommunale og fylkeskommunale vedtak kan jo selvfølgelig påklage disse eller ta kontakt med de relevante lokale politikerne i de ulike kommunene. For et helt konkret svar på hvilke forbud som gjelder hvor og hva de er hjemlet i må dere henvende dere til (listen er på ingen måte utfyllende): Oslo kommune Asker kommune Bærum kommune Frogn Kommune Røyken kommune Hurum kommune Oslo Politidistrikt evt også Politidirektoratet Sjøfartsdirektoratet Miljødirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og sikkert noen departementer også..... Når det gjelder "omtrent-grensen" jeg brukte er det den geografiske definisjonen på indre Oslofjord jamfør Metrologisk institutt. Jeg valgt å bruke den definisjonen fordi den omfavnet også vernebestemmelsene som gjelder mellom Hurum-Svelvik-Sande-Holmestrand, samt Drammensfjorden innenfor Svelvikstrømmen. God jul
  8. Nå skriver du ikke hvor i Oslofjorden du tenker å jakte.... Derfor er det greit å huske på at det er forbud mot jakt i Indre Oslofjord! Skillet mellom Indre og Ytre Oslo går omtrent der fjorden snevrer seg inn ved Hurumlandet/Drøbak og der Drammensfjorden begynner. I Ytre Oslofjord er det noen få vernesoner du bør passe på, men utover det er det bare å jakte i vei på isen
  9. Fjellhallen i myrerskogveien 17 på Grefsen er åpen i hele vinter på mandager og tirsdager fra klokken 18 til klokken 21. Siste åpne mandag før jul er den 15 desember. Første åpne mandag i januar er den 12. Fra og med mandag den 12 januar vil det være mulig å skyte blinkene som skal brukes på de korteste holdene under NM jaktfelt 2015.
  10. Solemskogen Jeger og Fiskeforening har gleden av å invitere unge jenter og gutter mellom 10 år og 14 år til Skyteskole. Skyteskolen er for alle, du trenger ikke å ha skutt før eller å ha tilgang til eget våpen! Vi kommer til å skyte med salongrifler med lyddemper, så du trenger ikke tenke på høye smell. På Skyteskolen vil du lære om sikker våpenbruk, få masse instruksjon i hvordan å skyte og ikke minst skyte på mange forskjellige morsomme blinker på skytebanen. I løpet av Skyteskolen vil du lære mye om en form for skyting som kalles Jaktfelt. Jaktfelt er idrett der du skal skyte på blinker som er bilder av forskjellige dyr. Blinkene er både store og små, noen står nærme og andre kan stå ganske langt unna. En Jaktfeltløype er laget slik at alle skal synes den er morsom å skyte. Skyteskolen har 10 samlinger, 3 av disse samlingene er konkurranser. Det vil være fine premier til alle som er med på konkurransene. Alle samlingene vil være ledet av voksne, erfarne skyteinstruktører som gleder seg til å se deg på skytebanen i vinter. Samlingene på skyteskolen er: • Mandag 5. januar, Fjellhallen i Myrerskogveien 17, fra 18.00 til 20.30 • Lørdag 10. januar, Sørkedalen skytebane, fra 13.00 til 16.00 • Lørdag 24. januar, Sørkedalen skytebane, fra 13.00 til 16.00 • Lørdag 7. februar, Sørkedalen skytebane, fra 13.00 til 16.00 • Lørdag 28. februar, Sørkedalen skytebane, fra 13.00 til 16.00 • Mandag 2. mars, Fjellhallen i Myrerskogveien 17, fra 18.00 til 20.30 (konkurranse) • Lørdag 14. mars, konkurranse, mer informasjon kommer snart • Mandag 16. mars, Fjellhallen i Myrerskogveien 17, fra 13.00 til 20.30 • Lørdag 21. mars, Sørkedalen skytebane, fra 13.00 til 16.00 • Lørdag 8. april, avslutning av skyteskolen på NM Jaktfelt 2015. mer informasjon kommer snart. For å kunne delta på Skyteskolen må du minst fylle 10 år i løpet av 2015 og du må få lov til å delta av dine foreldre/foresatte. Det eneste du trenger av utstyr er hørselvern (f.eks. Peltor Kids) og klær etter vær. Skyteskolen koster 1 000 kroner for barne- og ungdomsmedlemmer i Solemskogen JFF og Sørkedalen JFF. Barne- og ungdomsmedlemskap i Solemskogen JFF koster fra 175 kroner for 2015. Er du medlem av en annen forening i Norges Jeger- og fiskerforbund(NJFF) koster Skyteskolen 1 500 kroner. For de som ikke er medlem av en forening i NJFF koster Skyteskolen 2 000 kroner. Prisen på Skyteskolen inkluderer lån av våpen og ammunisjon (hvis du vil låne våpen), alle startavgifter til stevner og blinker. Vil du vite mer om skyteskolen kan du ringe eller sende epost til: Magnus Hassel ungdom@solemskogen.org 99 22 79 41 eller Neil Andreas Haakonsen sekretar@solemskogen.org 91 56 41 21 Påmeldingsfrist er 4. januar 2015 og du kan sende påmeldingen din til: sekretar@solemskogen.org Betalingsinformasjon vil bli sendt ut sammen med bekreftelsen på din påmelding.
  11. Både Fjellhallen og 100 -meteren på Løvenskiold er åpen for skyttere som ikke er medlem av Solemskogen JFF og Oslo JFF. Begge steder koster skyting 50 kr for medlemmer og 100 kr for ikke-medlemmer.
  12. Rådyr er IKKE småvilt, selv om den kan jaktes med hagle! Bare for å være veldig tydelig så er rådyr juridisk sett definert som storvilt (det står i Forskrift om jakt og fangst paragraf 3 første setning http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1), men det er gitt adgang til å jakte rådyr med hagle. Så for å jakte rådyr alene må du være over 18 år og ha avlagt jegerprøve, uavhengig av om du jakter med rifle, kombinasjonsvåpen eller hagle. Så lenge du holder deg til å jakte rådyr med hagle er det ikke krav om bestått storviltprøve, men skal du jakte med kombivåpen eller rifle er det krav om storviltprøve. Ts. du kan derfor kun delta på rådyrjakt når jakten gjennomføres i henhold til kravene som stilles ved opplæringsjakt i henhold til lov og forskrift. For å oppfylle kravene til opplæringsjakt på storvilt må du: - Fylle 16 år det kalenderåret jakten er og ikke ha fylt 18 år - Du må ha samtykke fra foreldre eller foresatte - Du må ha bestått jegerprøve og bestått storviltprøve om du skal jakte med rifle/kombinasjonsvåpen - Du må være under forsvarlig tilsyn. Med forsvarlig tilsyn menes det at den som har tilsyn med deg kan gripe inn om du er i ferd med å gjøre noe du ikke skal, gi veiledning fortløpende. I praksis betyr dette at den som har tilsyn med deg må sitte sammen med eller gå ved siden av deg. - Den som skal ha tilsyn med en som deltar på opplæringsjakt skal være over 20 år og ha bedrevet jakt og betalt jegeravgift i minst 3 år. Kilde:http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Jakt-og-fiske/Jakt-og-fangst/Jegerprove-og-opplaringsjakt/
  13. Nå er det vel mer logiske og enklere forklaringer på hva som er noen av de bakenforliggende årsakene til disse tragiske hendelsene enn at det er bruken av disse medisinene som er årsaken!! Er vel rimelig å anta at grunnen til at gjerningspersonene brukte disse medisinene er underliggende psykisksykdom. I tillegg så er det allmenkjent at gjerningspersonene i fler av disse hendelsene ikke mottok tilstrekkelig med annen behandling eller oppfølgning i forbindelse med sin sykdom og vanskelige livssituasjon. På toppen av det så er det rapportert at de fleste av dem opplevde personlige kriser, store endringer i livssituasjon eller en dramatisk økning av det presset de opplevde i det daglige. Så om man i det heletatt skal våge seg til å komme med en felleskonklusjon om hva som er bidragende årsaker til disse tragiske hendelsene så må det være at i et samfunn der alvorlig psykisksyke ikke får adekvat og tilstrekkelig behandling og oppfølgning, så er det noe økt sannsynlighet for at disse utsatte psykisksyke personene kan forårsake hendelser som er dypt tragiske for dem selv og i noen VELDIG få enkelt tilfeller omgivelsene.
  14. Nå er det flere ting i den opprinnelige posten som trenger et ordentlig tilsvar. Ts. referer spesifikt til at det tilsynelatende (min tilføying) er en del som skyter nakkeskudd på rådyr med varmintkuler i Storbritannia. At det skjer og med økende grad av hyppighet er en kjensgjerning, men det er på ingen måte så uproblematisk der borte som enkelte kan virke som å hevde i poster her på Kammeret. Som denne artikkelen i Shooting UK viser (http://www.shootinguk.co.uk/shooting/de ... duty-39070" target="_blank). Der artikkelforfatteren kommer med følgende påstand:"While discussion of the best point of aim has ebbed and flowed over the years, the option of taking head shots seems to have gained credibility. Online, it often seems that many users of popular forums support it, even though many seem to be relatively new stalkers whose practical experience may be limited or even non- existent. One potential outcome of this is that they, along with other novices and followers, can all too easily be seduced by self-belief and “war stories”, resulting in an acceptance that what is, at best, thoughtless behaviour is in fact the norm." Videre fraråder "The Deer Initiative" (en rådgivende organisasjon) sterkt nakkeskudd, da det kun er skudd som bryter ryggmargen som vil være umiddelbart dødelige. De følger dette opp med at nakkeskudd kun anbefales som avlivningsmetode, med skuddet avfyrt rett bakfra på klosshold. (http://www.thedeerinitiative.co.uk/uplo ... es/161.pdf" target="_blank og http://www.bestpracticeguides.org.uk/cu ... -placement" target="_blank) Det lille Google-søket jeg har gjort nå i forhold til anbefalt skuddplassering på hjortevilt fra Amerikanske organisasjoner gir tilsvarende resultater med hensyn til anbefalinger. Så til det Ts. ønsker å dreie diskusjonen over på. Om det er mer forsvarlig å skyte nakkeskudd på rådyr om man bruker hurtigekspanderende kuler, i dette tilfellet Hornandy V-max. Her er det minst 3 faktorer man må ta hensyn til. 1. Rådyrnakkens anatomi: Selve nervene i nakken ligger som godkjent godt beskyttet midt i ryggsøylen og har en relativt liten overflate uavhengig av skuddvinkel. Som Ts. da selv sier blir hensikt med varmitkulen og skade/bryte sirkulasjonssystemet i nakken slik at dyret først mister bevissthet av blodtrykksfallet for så å dø av det påfølgende blodtapet fra kroppen og oksygenmangel i hjernen. For å oppnå denne effekten trenger ikke en arteriellskade være stor på grunn av trykket i arterien, for oppnå tilsvarende effekt ved en ren venøsskade må venen helt eller i stor grad rives over. En liten skade på venen vil føre til en langsom blødning der blodtapet (og påfølgende blodtrykksfall) vil være en funksjon av størrelsen på hullet i venen og avstanden til hodet. Blodkarene (både arterie og vene) følger ryggsøylen opp mot hodet. Avstanden fra ryggsøyle til blodkar er avhengig av avstanden til brystet, hodets posisjon i forhold til kroppen og nakkens vridning. Jo nærmere brystet jo større er avstanden mellom blodkar og ryggsøyle noe som øker muligheten for at et ekspanderende prosjektil skader sirkulasjonssystemet. Dette fordi blodkarene ligger mer "i ro" der og det er mindre sannsynlighet for at bevegelser i nakke/hode forflytter blodkarene slik at de beskyttes av ryggsøylen. Det må også tas hensyn til at en rådyrnakke ikke har et spesielt stort tverrsnitt på noe sted, slik at treffområdet uansett er veldig lite. 2. Prosjektilets ekspansjonsegenskaper: Treffer en V-max kule kun bløtvev (muskler, fett og sener med mer) vil ekspansjonen begynne om lag 0,75 tommer inn i vevet. Se denne linken " target="_blank på ca 2:36. Maksimal ekspansjonseffekt i dette forsøket er fra ca. 1,25 tommer inn i vevet til 1,75 tommer inn i vevet.I praksis betyr dette at om prosjektilet kun treffer bløtvev så vil ekspansjonen begynne (avhengig av dyrets størrelse) om trent der blodkarene er og maksimal ekspansjon vil være på andre side av blodkarene. Sekundær skadene som skapes av sjokkbølgen prosjektilets ekspansjons skaper vil derfor også være kraftigst på feilside av blodkarene og vil gi liten skade på de. Ekspansjonsegenskapene til en V-max kule eller tilsvarende ved et rent bløtvevstreff vil derfor tilsi stor risiko for små skader på sirkulasjonssystemet, men et stort ikke-dødelig (på kortsikt) sår på utgangssiden. 3. Nakkens vridning og bevegelse: Som nevnt i punkt 1 vil nakkens vridning være avgjørende for graden av beskyttelse ryggsøylen gir blodkarene. Enkelt forklart vil det være slik at jo mer skytter ser av oversiden av nakken jo mer vil blodkarene være beskyttet av ryggsøylen. Denne effekten forsterkes jo nærmere hodet man kommer. Det er også verdt å huske på at bevegelser i nakke og hode skjer raskt hos hjortedyr da de ofte er et resultat av en refleks (reaksjon på lyd for eksempel). I praksis kan dette medføre at dyret det siktes på har flyttet nakken og hodet (uten å flytte resten av kroppen) innenfor skytterens reaksjonstid. Med andre ord at skytteren ikke rekker å reagere på at skuddbildet på nakken ikke er godt nok før han har avfyrt. Slik jeg ser det gir dette kun en eneste konklusjon når det gjelder nakkeskudd, det være seg uavhengig av prosjektiltype, og det er at nakkeskudd IKKE er forsvarlig. Med en liten presisering om at dette gjelder første skudd og ikke fangstskudd eller skudd mot allerede påskutte eller skadde dyr (selv om jeg fortsatt ville ha anbefalt skudd rettet mot området mellom bog og lår der å)
  15. Som Tau skriver så kan medlemmer(de fleste som er i en viltnemd er medlemmer og ikke ansatte i det at de for refundert sine kostnader, men ikke ordinær skattbar lønn for vervet) av en kommunal viltnemd ha begrenset politimyndighet om de har en oppsynsrolle. I mange kommuner løses hele eller deler av viltnemdas oppgaver av kommunalt ansatte som har dette som et tilleggsverv til sin stilling eller som har påtatt seg dette frivillig, noen kommuner løser dette ved å inngå en kontrakt med lokale jeger og fisker foreninger eller grunneierlag. Noen kommuner har også satt ut hele eller deler av disse oppgavene på anbud. Medlemmer av viltnemda som har oppgaver knyttet til fallvilt vil som regel ha rettigheter til å forfølge og avlive fallvilt overalt i kommunen uavhengig av hvem som eier grunnen viltet befinner seg på. Oppsynet som kan være tillagt enkelte av viltnemdas medlemmer vil som regel gjelde utøvelse av jakt, fangst og fritidsfiske, men kan også inkludere forurensing, forsøpling eller overholdelse av lokale båndtvangbestemmelser. Medlemmer av viltnemda som har oppgaver tilknyttet oppsyn og som har begrenset politimyndighet, har den begrenset til et eller flere spesifikke geografiske områder innenfor kommunen. Dette vil som regel være all grunn eid av kommunen, dvs. ikke alle grunn innenfor kommunegrensene. I noen tilfeller vil Viltnemda, gjennom kommunen, ha inngått avtaler med grunneierlag og grunneier om oppsyn på grunn eid av dem. Når det gjelder hvilke rettigheter viltnemda har som oppsyn vil dette variere, men den begrensede politimyndigheten vil aldri gi de viere fullmakter enn de fullmakter som ordinært politi har. Begrenset politimyndighet gis også, så vidt jeg vet, kun for avgrensede tidsrom. Den begrensede politimyndigheten er for øvrig også personlig. Så til tilfellet TS. For å si noe om legalitet til personen fra Viltnemdas "forespørsel" må jo personen som oppgir å være fra Viltnemda legitimere seg og dokumentere sin begrensede politimyndighet. I det dokumentasjonskravet ligger det da et krav om at det dokumenteres at han når han ble stoppet befinner seg geografisk innenfor området den begrensede politimyndighet gjelder og at det er skjellig grunn til mistanke om at han har brutt lover som faller innenfor den begrensede politimyndigheten. Om du ønsker å forfølge saken er det enkleste at du tar kontakt med kommunen det gjelder og ber om innsyn etter Offentlighetslova. Det du da skal begjære innsyn i er om kommunal Viltnemd har begrenset politimyndighet, hvilke personer som har begrenset politimyndighet i Viltnemda, hvilke lovområder som omfattes av den begrensede politimyndigheten og hvilke geografiske områder den begrensede politimyndigheten gjelder i. Hva du kan gjøre videre da avhenger av hva som rent faktisk hendte når du ble bedt "kontrollert". Hadde ikke den som oppga å være fra Viltnemda begrenset politimyndighet? Var det uten for det juridiske myndighetsområdet? Var det utenfor det geografiske myndighetsområdet? Er svaret ja, på et eller fler av disse spørsmålene, har personen utgitt seg for å ha politimyndighet hvilket er ulovlig og straffbart. Der med kan det politianmeldes. Hvis svaret er nei på disse spørsmålene, men personen ikke legitimerte seg frivillig eller på forespørsel så kan du påklage dette til kommunen, politi og antakeligvis Sivilombudsmannen. Om svaret er nei og personen legitimerte seg og du ga han tilgang til bilen for kontroll, har du ikke etter mitt syn noen mulighet for å anmelde. Da med begrunnelse i at han fra Viltnemda hadde det juridiske grunnlaget for å kontrollere deg og du etterkom hans anmodning om å la han kontrollere bilen din. Hvis du allikevel ikke liker dette kan du ta kontakt med folkevalgte lokalpolitikere i den kommunen dette gjelder og anmode om at de fremmer en sak om dette i gjeldene utvalg, formannskap eller kommunestyre. Du kan selvfølgelig også ta kontakt med den etat/avdeling i kommunen som har dette som virksomhetsområde eller administrasjonen ved Rådmannen og anmode om at de fremmer en sak om dette.
×
×
  • Create New...