Da lurer jeg egentlig på hva som er problemet? Slik som du skriver så tenker jeg at du er ung nok til å ikke ha fått noen reele bekymringer for hvordan livet ender. Jeg personilg er kanskje absolutt minst bekymret for å bli skutt. Det som bekymrer meg mere etterhvert som årene drar på er hvorfor vi oftere får kreft, og andre dødelige sykdomer som innebærer enormt med lidelser før det er endelig kroken på døra. Jeg jobber på en måte i og nært nok helsesektorern til å se dette. Nå kan det jo se ut som om gjennomsnittlig levealder er på tur ned, og for meg så virker det som om livskvaliteten til de eldre (og yngere) blir dårligere. Hva er det med samfunnet vi lever i som forårsaker dette? Det burde for de fleste være mye viktigere å tenke på slikt enn å surre rundt med byråkratiske spissfindigheter som skal løse samfunnsproblemer vi egentlig ikke har. Vi blir styrt av media til å tro at våpeninnhav er et problem. Handlingskåte og populistiske politikere ser sitt snitt til å skåre billige poeng, og vi som samfunn biter på. Jeg tenker at dette er en tilfeldig og samfunnspsykologisk dynamikk, ikke en konspirasjon. Så hva med å stikke fingeren i jorda, kjenne litt etter hvor skoen trykker, og ha to tanker i hode på samme tid før man hiver seg på massen?