En bakoverbøyd hevarm vil gi bittelitt tynge hevarmsløft i forhold til en rett hevarm, dette som følge av at kreftene ikke virker vinkelrett på sluttstykkets friksjonsflater. Men bakoverbøyd hevarm er en av de minste faktorene som påvirker hvordan hevarmsløftet og sluttstykkegangen føles, så det vil bli mest av akademisk interesse å kalkulere dette.
Hevarmen sin dreievinkel (hevarmsløftet i grader) samt lengden på hevarm, vil gi en gitt banelengde for hevarmskula.
Kreftene som skytteren bruker på å spenne opp slagfjøra blir overført til geværet i hele denne banelengden (hevarmskule-bevegelsen).
Styrken på slagfjør vil også påvirke krafta som skal til.
Og så kan det nevnes at enkelte geværkonstruksjoner ikke spenner opp slagfjør helt ved hevarmsløftet men også bruker litt av kreftene som skal til for å lukke bolten på oppspenning av slagfjør.
Hvordan bolten åpnes (spennes opp) er en ting, men man skal også ta hensyn til hvor mye det forstyrrer siktebildet å lukke bolten (som siste bevegelse i et ladegrep).
Ruger Nr. 1 snakker om at det er godfølelsen når en tar ladegrep som skal avgjøre valg av rifle, og det er kanskje det viktigste i denne sammenheng.
Redigert pga. skrivefeil.