Jump to content

Kalstad

Members
  • Posts

    1,729
  • Joined

  • Last visited

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Kalstad's Achievements

Mentor

Mentor (12/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Posting Machine Rare
  • Conversation Starter
  • Week One Done

Recent Badges

2

Reputation

  1. Enkelte vil kunne huske at Kalstad tidligere har vist tendens til skepsis til at der tillates buejakt på storvilt hos oss. Kalstad kom imidlertid for en tid tilbake over en tidligere artikkel i DB han fant interesse av å lese: http://www.dagbladet.no/2011/10/10/kult ... /18521562/" target="_blank" target="_blank" target="_blank Spesifikt utsagnet i artikkelen: "Buejakten krever og skaper en nærhet til storviltet som ikke skjer når man anvender skytevåpen." Kalstad fant fascinasjon og undring i utsagnet. Begrepet "nærhet" henspeiler her også på andre elementer enn kort skyteavstand, vil man tro. Hva menes med "nærhet" til jakten? - nærmere "urjakten", jakt med primitive våpen? - større innlevelse, anstrengelse og "smyge"dyktighet hos jeger pga den korte skuddavstanden? Kan en betraktning av også det motsatte, altså "fjernhet fra jakten", kunne kaste lys over begrepsinnholdet i "nærhet til jakt"? "Fjernhet" fra jakt, - hva kan det være? Ligger der et element av "fjernhet" i f.eks. dette?: http://www.njff.no/nyheter/2015/Sider/D ... -jakt.aspx" target="_blank" target="_blank" target="_blank -eller betale andre jegere for å felle vilt for seg, f.eks. for å få et gevir på veggen, da har man vel fjernet seg fysisk fra selve jakten? -eier man del av f.eks. elgjakt-terreng, men deltar ikke selv i jakten, men velger å få enten økonomisk kompensasjon eller en viss mengde kjøtt har man vel også "fjernet" seg fra jakten? Kalstad har i de senere år vært "fjernt" fra elgjakten på det viset. - kjører man motorisert helt frem til jaktterrenget, setter opp et kamo-jakt-telt i gjordekanten, og venter på at f.eks rådyr, hjort eller elg skal lokkes frem til utplasserte forballer,-har man beveget seg ut mot ytterkanten av jaktbegrepet da? Har jakten blitt redusert til en "kjøttonn", for bekvemmelighetsjegere? - er strevsom jakt etter hjort i bratte dalsider hele dager til ende mer nærhet til jakt? Er villreinjakt på snaufjellet, timers gange fra bilveg, mer nærhet til jakt? - smyging mot vilt, eller venting i timer i knusende ro, på at vilt skal komme på skuddhold for buejakt, er det "nærhet" til jakt? Ifølge Kalstad kan det være det....
  2. Neida, det er et helt vanlig ekornspor, i litt løs kornet snø, ser det ut til. Til de som mener spor #1 er hare vil jeg si at det må dreie seg om en mikrohare, med arveanlegg skadet pga nedfall etter Tsjernobyl. Faktisk litt morsomt å lese hvor mange som ikke umiddelbart innser at spor #1 er ekorn. Har vanlig grunnkunnskap om naturen og dyrespor gått i glemmeboken? Ser man tegn til en bekymringsfrembringende degenerering av naturforståelse i befolkningen? Eg berre spyrjar...
  3. Noen med referanse til hvor mye spurvehauk betyr som predator mot rype/rypekyllinger? Kalstad mener at han gjennom de siste årene har sett mer av denne rovfuglen enn tidligere, ikke minst i randområdene opp mot snaufjellet. Spurvehauken er jo totalfredet.
  4. Enig i det. Samme gjelder delvis for jakt på "skarv" på nakent snaufjell også. Fra artikkelen i NRK det ble linket til over: "Rypejakta er «den nye Birken» Rolex og golf er ute for lenge siden, nå er det rypejakt som er det ultimate statussymbolet for de rike og vellykkede. Selv de som elsker det, innrømmer at det er blitt snobbete." Det er vel en utvikling man har sett komme lenge. Folk med hunder med fineste stamtavle, og jegere med siste mote av dyre jaktklær. Og status SUV parkert nærmest mulig jaktterrenget. Kalstad har vært med i rypejakta i flere tiår, og har sett utviklingen gå mer i den retning. Derfor sørger ikke Kalstad så mye om rypejakta får sterke begrensninger, eller faller helt bort Blir rypejakt historie går det vel mer over mot skogsfugljakt? Kanskje kan jakt på skogdue-ringdue bli gjevere? Vi har tidligere i høst lest i en tråd om folk som synes jakt på rådyr og hjort fra kamuflasjetelt i kanten av dyrket mark, og nær bebyggelse er helt ok jakt. Kalstad synes ikke det... for ham er slikt degenerert jakt. Ved ringduejakt kan "kamuflasjetelt-jakt i jordekant"- tillhengere en mulighet til å utvide sin jakttid.
  5. Godt råd fra "jonilse". Tilvenning med et stempel-luftgevær, "riste-luffe", så .22, og deretter jaktrifle vil Kalstad også mene. Kalstad husker fra ungdomstiden fra hjembygda oppe i Østerdalen. Det var et jag etter å være "macho" , eller "vaksen kar" som de kalte det der. Overhørte utsagn som: "`n æ da aildeles utlærdd jæger, `n ha da vorre mæ far sin på banun inkvarre gongen aille`reie, gut`n." Intolereanse overfor smell og rekyl kan "podes" inn i sentralnervesystemet dersom man for tidlig begynner med grovere skyts enn sin egen toleransegrense, i en ung alder. Kan være tungt å bli kvitt senere.
  6. Eley Club og Eley Standard var vel to forskjellige patroner? Evt. forskjellige kvalitets-sorteringer av samme patron? Forsto det alltid slik at Eley Standard ikke ga seg ut for å være å ha like høy kvalitet som Eley Club? Mener å huske at Eley Standard i sin tid ble annonsert som billig treningsammo til 15 meter (og ikke anbefalt til 50 m) av forhandlere? Eley Club har vært med oss siden tidenes morgen, mener jeg var borti den ammoen på slutten av 60-tallet, da i "gammeldags" enkel pakning med annenhver patron opp-ned. Enkelte lot-er av Eley Club var faktisk ettertraktet av miniatyrskyttere for konkurranser i 50 m liggende.
  7. Kan noe av forklaringen ligge i at "Fiasko"-patronene muligens er svakere ladet?
  8. Subsonic har vel for vane å være tyngre enn det, 147 gns eller mer. Hva med å lade selv?
  9. Hva hjelper vel det når den lenkede forhandler ikke fører denne kulevekten....
  10. Enig med KA. Du har altså noen fremragende , litt tykke hylser, med litt harde, men gode tennhetter, og et antagelig helt bra krutt,- og så bruker du bare den antatt minst egnede komponenten, sporlyskula? En nå avdød norsk komiker harselerte en gang med at oksehalesuppe måtte være verdens dyreste suppe.- man brukte kun halen av oksen og kastet resten. Ser hva jeg mener?
  11. Kjenner til de der, men noen få .303 jeg skjøt bort en gang hadde en blank stålmantel som var mye stivere enn de nikkelbelagte valsejern-mantlene. Fremgravde kuler fra jordbakken viste ingen deformasjon! Lurte på om det kunne være en type av svakt panserbrytende ammo. Tror jeg skal ha en eller to slike skutte kuler i en av mine roteskuffer. Skal se om jeg finner igjen en slik, og så sage den over. Noe av "avfalt"-tettingen sitter også igjen på innsiden av hylsehalsen, du får en liten rensejobb der også hvis du skal bli helt fri for "asfalten".
  12. Vestlig produsert ammo ble "rein" fra ca 1954 i alle fall, men noen typer ble non-korrosive før det. F.eks. har .30 M1 (US-karabin), så vidt jeg vet, alltid vært spesifisert for rustfrie hetter, allerede fra WW2 (1941). Kjenner ikke til at noe 7.62 x 51 NATO (produsert i den vestlige verden) noen gang har hatt korrosive hetter.
  13. Er allerede en varm debatt her, og mer syrlig og krydret kan den vel bli? Kalstad konkluderer for sin del med at debattantene i alle fall kan være enige om at de er uenige.
×
×
  • Create New...